Søndag morgen skrur Russland-forsker Natalia Moen-Larsen på den russiske TV-kanalen Rossija 1.
Der vises bilder fra den ukrainske hovedstaden Kyiv. Det ser stille ut. En mann står og røyker, noen mennesker går forbi. Det er ingen soldater å se. Ingen bombeangrep, ingen krig.
– De snakket om den «militære operasjonen» i Øst-Ukraina, og et kamera viste tilsynelatende fredelige Kyiv, forteller Moen-Larsen.
– De sa at sendingen var live og at den viste at her er det ingen bombing. De kommer med stadige «bevis» for at det ikke er en angrepskrig i Ukraina, og at sivile ikke rammes av de russiske militære.
Samme morgen gikk russiske styrker inn i Kharkiv, Ukrainas nest største by. Russland har angrepet nabolandet fra tre kanter. Kontrasten mellom virkeligheten på bakken i Ukraina, og slik den blir presentert på russisk TV, er stor.
FÅR IKKE SE: Den jevne russiske TV-seer får ikke se den russiske angrepskrigen på skjermen. Her bomber russiske styrker en offentlig bygning i Ukrainas nest største by, Kharkiv, tirsdag morgen.
Foto: STATE EMERGENCY SERVICES OF UKRA / Reuters«Ingen kamper i Kyiv»
Det er fortsatt tradisjonelle TV-medier som er hovedkilden til informasjon for russere flest.
Der er det ikke rom for snakk om krig eller bilder av bombeangrep. Det vises ikke drepte eller sårede ukrainere. Det handler mest om hvordan sivile i Øst-Ukraina rammes av ukrainske styrker, forklarer Moen-Larsen.
RUSSLAND-FORSKER: Natalia Moen-Larsen, NUPI-forsker og stipendiat ved UiO.
Foto: NUPI– I all hovedsak handler den tradisjonelle TV-dekningen om en militær operasjon, og behovet for å «avnazifisere» og «avmilitarisere» Øst-Ukraina for å beskytte befolkningen mot folkemord og nazister, sier forskeren.
– De snakker ikke om kampene i Kyiv?
– Ifølge statskontrollerte kanaler er det ingen kamper i Kyiv.
Tirsdag denne uka annonserte YouTube at de ville blokkere russiske statskanaler. I dag er det ikke mulig å se sendingene fra Rossija 1 på vanlig måte i Norge.
- Les også:
– Et helt annet bilde av krigen
Krigen i Ukraina kalles ikke for en krig på statskontrollerte kanaler i Russland.
Torsdag i forrige uke, dagen invasjonen startet, presenterte programleder Irina Rossius på Rossija 1 nyheten slik:
USANN FREMSTILLING: «I dag startet Russland en spesialoperasjon med mål om å beskytte folket som har lidd av mobbing og folkemord under Kyiv-regimet de siste åtte årene.»
Det har ikke pågått noe folkemord i Ukraina. Russland har likevel satt i gang en angrepskrig. Den hører det russiske folk lite om.
– Den jevne russer ser et helt annet bilde enn det du får på nyhetene her i Norge, sier Natalia Moen-Larsen.
Hun skriver doktorgrad om russiske mediers dekning av flyktningkrisen i 2015 og 2014, og følger det russiske mediebildet tett. Forskeren er tilknyttet NUPI og Universitetet i Oslo.
Ukraina-konflikten
Speiler Putins taler
I de tradisjonelle mediene i Russland får publikum et slags gjenhør av president Vladimir Putins taler de siste dagene. Der har han blant annet kalt Ukrainas ledere for «narkomane og nynazister».
– Det er mye fokus på fiendebilder av Ukrainas president, at han er manipulert av Vesten. Det spekuleres i om han er beruset. Det er en mistenkeliggjøring av Ukrainas myndigheter og et forsvar for Russland, sier Moen-Larsen.
At konflikten som nå har blitt til en full krig i Ukraina er startet av Vesten, er et narrativ som går igjen.
Russland har lenge vært mot at Ukraina skal bli medlem av forsvarsalliansen Nato, og vil hindre at Ukraina selv bestemmer dette. I en tale før invasjonen sa Putin at Ukraina ikke er en ordentlig stat.
En av Russlands mest kjente TV-fjes, Dmitrij Kiseljov, er også nær støttespiller av Putin. Kiseljov langer ut mot Vesten, i likhet med presidenten. Nylig kom han med falske anklager mot Tysklands forbundskansler Olof Scholz for å bistå ukrainske myndigheter i å begå folkemord.
På sitt TV-program søndag kom Kiseljov også med trusler om bruk av atomvåpen.
TRUSLER: Dmitrij Kiseljov gjorde som Vladimir Putin, og truet med atomvåpen i sitt TV-program.
Gir ut avis på ukrainsk
Selv om de statsstøttede mediene står sterkt i Russland, bruker særlig yngre russere alternative nyhetskilder. Mange oppsøker både uavhengige TV-stasjoner på nett og sosiale medier.
De uavhengige mediene har fått ordre fra det russiske medietilsynet om å unngå ord som «angrep», «krig» og «invasjon».
Instruksen, som er sendt til minst ti uavhengige medier, ber også om at russiske tap ikke skal rapporteres.
Novaja Gazeta var et av mediehusene som mottok denne ordren. Like etter Russlands invasjon av Ukraina sist torsdag, publiserte redaktør og nobelprisvinner Dmitrij Muratov en video.
Der sier han at neste utgave av avisen også kommer ut på ukrainsk, fordi de aldri vil anerkjenne det som et fiendens språk.
KLAR TALE: Fredsprisvinner Dmitrij Muratov taler i en video etter at russiske styrker angrep Ukraina.
– Bare en antikrigsbevegelse blant russere kan redde livet på denne planeten, sier Muratov, som i fjor vant Nobels fredspris for sitt arbeid for demokrati og frie medier i Russland.
Uavhengige medier knebles
Onsdag kveld kom meldingen om at Russland har blokkert to uavhengige etermedier. Begrunnelsen fra myndighetene er at de «bevisst sprer falsk informasjon» om Russlands invasjon av Ukraina.
Det gjelder den uavhengige TV-kanalen Dozhd og den liberale radiostasjonen Ekho Moskvy, ifølge russiske nyhetsbyråer.
Dozhd, også kjent som Rain TV, mottar økonomisk støtte fra aktører utenfor Russland, og har derfor måttet registrere seg som «utenlandsk agent», etter krav fra russiske myndigheter. Det gjør at man som bruker blir møtt av en advarsel om at innholdet kommer fra en utenlandsk agent, før man får tilgang til sendingen og nettsiden.
I går truet det russiske medietilsynet med å blokkere Wikipedia-artikkelen med tittel «Den russiske invasjonen i Ukraina (2022)». Det skriver det russiske nettstedet Meduza.
«UTENLANDSK AGENT»: Meldingen (øverst) på det uavhengige russiske mediet Rain TV, oversatt til norsk.
Både Facebook og Twitter har rapportert om at det er blitt vanskeligere å laste opp bilder og videoer på sidene sine i Russland.
Meta, som eier Facebook, sier de har blitt beordret av russiske myndigheter til ikke å faktasjekke saker publisert av statseide russiske medier. Facebook har fått mye kritikk i andre land for å dele falske og usanne nyhetssaker.
Over en million russere har skrevet under på en underskriftskampanje mot krigen.
Se Urix i NRK TV:
URIX: Først kom angrepet på Ukraina, og så kom beskjeden som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på folk: Vladimir Putin har gitt ordre om at Russlands atomvåpen skal gjøres klare for kamp.
