Hopp til innhold

EU til kamp mot «Kremls løgner»

EU kaller dem et «Kreml-styrt mediemaskineri». Hva blir konsekvensene av at russisk-kontrollerte medier nå sperres ute fra Europa?

IKKE VELKOMMEN: Fra RTs hovedkvarter i Moskva

IKKE VELKOMMEN: Fra RTs hovedkvarter i Moskva

Foto: YURI KADOBNOV / AFP

Nok et historisk vedtak trer i kraft i EU i dag:

Russiske kanaler som RT (tidligere kalt Russia Today) og Sputnik får ikke lenger være en del av den europeiske offentlige debatten.

Som ledd i EUs sanksjoner skal de fjernes, enten signalene sendes på TV, via satellitt, streaming eller i apper. Mens YouTube og Meta stengte sine plattformer for innhold fra de to kanalene, meldte Google tirsdag at de gjør det samme Apple har fjernet RT fra sine tjenester.

Det var tydelig tale EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kom med søndag kveld, da hun begrunnet EUs planer om å inkludere flere russisk-kontrollerte medier i EUs sanksjonspakker.

EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen mener RT og Sputnik sprer "giftige løgner".

«GIFTIGE LØGNER»: EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen mener RT og Sputnik sprer «giftige løgner».

Foto: JOHN THYS / AFP

Medier som RT og Sputnik er, slik EU-kommisjonen ser det, deler av et mediemaskineri som sprer «giftige og farlige løgner». Josep Borell, høyrepresentant for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, kalte det «krigspropaganda».

– Løgnaktig propaganda

RT har hatt en tydelig tilstedeværelse i flere europeiske lands mediebilde. I Frankrike, der nyhetsorganisasjonen siden 2017 har hatt en egen redaksjon med mer enn hundre journalister utstyrt med fransk pressekort, har debatten rundt RT rast heftig også tidligere.

I en dramatisk uttalelse president Emmanuel Macron kom med på en felles pressekonferanse med Vladimir Putin, gjorde han det klart hva han syntes om russisk-kontrollerte mediers rolle i den nylig avsluttede franske valgkampen:

«Russia Today og Sputnik oppførte seg ikke som medieorganisasjoner og journalister, men som agenter for innflytelse og propaganda, løgnaktig propaganda. Hverken mer eller mindre», sa Macron den gangen.

Emmanuel Macron var ikke fornøyd med måten russisk-kontrollerte medier hadde dekket presidentvalgkampen i 2017.

«PROPAGANDA»: «Dette er løgnaktig propaganda», sa Emmanuel Macron foran Vladimir Putin i 2017. Frankrikes president rettet skarp kritikk mot russiskkontrollerte medier.

Foto: CHRISTOPHE ARCHAMBAULT / AFP

Splitte vestlige samfunn

Ifølge forskeren Maxime Audinet, forfatter av en fersk bok om RT, har kanalens mest vellykkede metode hittil vært å unngå den mest åpenbare prorussiske propagandaen. Snarere har strategien handlet om å gå tungt inn i saker som potensielt kan splitte vestlige samfunn.

Kanalens rolle i dekningen av «De gule vestene»-opprøret er ett slikt eksempel, måten RT ble et hovedmedium for den franske vaksinemotstanden er et annet.

«Tanken har vært å svekke attraksjonskraften hos Russlands rivaler, snarere enn å øke Russlands», skriver Audinet.

Med Russlands invasjon av Ukraina ser strategien annerledes ut, slik EU ser det: Nå er kanalen et eksempel på krigspropaganda, rett og slett.

Det samme gjelder altså Sputnik, en medieorganisasjon russiske myndigheter lanserte i 2014.

Kritikk og sarkasme

RT selv har kalt EU-vedtaket et dramatisk brudd på ytrings- og informasjonsfriheten. Sputnik har reagert med sarkasme, som nettsiden ofte har gjort i møte med kritikk fra det organisasjonen fremstiller som hyklerske vestlige standpunkter: «Hvorfor ikke gå hele veien, og forby hele internett?»

Fra politisk hold får kanalene ivrigst støtte fra Florian Philippot, tidligere kjent som Marine Le Pens høyre hånd, nå leder av mikropartiet Patriotene. På Twitter kaller Phillipot EU-vedtaket «forakt for rettsstaten».

EU har gjort sitt vedtak, men det er bare medlemslandenes medietilsyn som kan sette det ut i live. Nettopp denne uklarheten får den europeiske journalistføderasjonen EFJ, der også Norsk Journalistlag er medlem, til å reagere.

De mener det ikke er opp til EU-kommisjonen å ta en slik beslutning på medlemsstatenes vegne.

Oppsigelser på sosiale medier

«Utfordringen for demokratier er å bekjempe disinformasjon mens man bevarer ytringsfriheten», het det i en uttalelse generalsekretæren i EFJ kom med på mandag.

Hva slags mottiltak man kan vente seg fra Russland, vekker også bekymring. Da Tyskland blokkerte RT og Sputnik i begynnelsen av februar, svarte russiske myndigheter med å forby den tyske kanalen Deutsche Welle.

Flere fremstående RT-journalister har de siste dagene offentliggjort sine oppsigelser på sosiale medier, i protest mot Russlands krigføring i Ukraina. Det har møtt blandet respons fra dem som mener de burde ha gått i seg selv for mange år siden.

SISTE NYTT

Siste nytt