Robert Mood: – Dersom rapporten er riktig er det uakseptable brudd på krigens regler

Ukrainske styrker har utsatt sivile for fare i 19 byer og landsbyer, slår en ny Amnesty-rapport fast.

– Dersom ukrainerne har begått feilgrep er det definitivt ikke en unnskyldning for russernes framferd, understreker generalløytnant Robert Mood. Han har tidligere vært president i Røde Kors og sjef for FNs observatørstyrke i Syria. Likevel er det sannheten som først går tapt i en krig, forteller han.

Ifølge rapporten så er sykehus blitt tatt i bruk som militærbaser. Nedstengte skoler er brukt av soldater til militær aktivitet.

Ukrainske soldater har tatt stilling i nabolag milevis unna frontlinjen. Herfra angrep ukrainerne russerne med sine våpensystemer, ifølge rapporten. Noe som ukrainske myndigheter avviser.

«Slike taktikker bryter med folkeretten og setter sivile i fare fordi de går fra å være sivile til å bli militære mål», skriver Amnesty.

– Å være i en forsvarsposisjon fritar ikke ukrainske militære fra å respektere folkeretten, sier Amnestys generalsekretær Agnès Callamard.

Dokumentert et mønster

Amnestys undersøkelser har foregått i Ukraina fra april til juli. I tillegg til egne inspeksjoner og vitneintervjuer, har organisasjonen brukt satellittbilder og våpenanalyser for å bekrefte funn.

– Vi har dokumentert et mønster der ukrainske styrker utsetter sivile for risiko og bryter krigens lover når de opererer i befolkede områder, sier generalsekretær Callamard videre.

Ifølge organisasjonen fantes det alternative steder hvor ukrainerne kunne unngått å sette sivile i fare på den måten. Soldatene kunne brukt militærbaser, tettvokst skog eller bygninger utenfor bebodde strøk, heter det.

Soldatene burde også ha evakuert personene, men det ble ikke gjort, ifølge Amnesty.

Hendelsene skal ha skjedd i regionene Kharkiv, Donbas og Mykolajiv.

Forbudte områder i krig

Skoler, kirker og sykehus er forbudte områder i krig, forteller generalløytnant Robert Mood.

– Dersom rapporten er riktig er det uakseptable brudd på krigens regler, sier Mood.

Han minner om at krigens folkerett ble laget etter andre verdenskrig nettopp for å beskytte sivile. Både angriperen, forsvareren og fredssoldater har selvstendig ansvar for å beskytte sivile i krigssoner.

Begge parter skal ta vare på sårede og krigsfanger.

– Det er ikke slik at dersom skoler og sykehus er tømt, så er det fritt fram til bruk. Sivil infrastruktur må man holde seg unna, sier Robert Mood.

– Ellers gir du angriperen en begrunnelse for å angripe den type infrastruktur et annet sted.

– Alle rapporter tyder på at russerne kritikkløst har angrepet sivil infrastruktur for å drive terrorbombing. Derfor er det helt åpenbart at russerne har forakt for krigens regler, sier Mood.

– Legger skylden på ofret

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har reagert kraftig på rapporten. Han svarer ikke på de konkrete funnene, men sier at angriperens handlinger på samme tidspunkt burde tas i betraktning.

Presidenten mener at rapporten får det til å virke som om Ukraina er skyld i Russland invasjon.

– I dag så vi en totalt annerledes rapport fra Amnesty International, som dessverre prøver å gi amnesti til terrorstaten og legge skylden på ofret i stedet for angriperen, sier Zelenskyj.

– Det er ingen, ikke engang hypotetisk, situasjon hvor det russiske angrepet kan bli rettferdiggjort.

Leder av Amnesty i Ukraina, Oksana Pokalchuk, skriver på sin facebookside at hun har prøvd å stanse rapporten. De lokalansatte i Amnesty i Ukraina fikk ikke bidra i arbeidet.

Rapporten er urimelig og mangelfull, skrev Pokalchuk, som la til at hun og de ansatte gjorde alt de «kunne for å minimere spredningen av materialet».

Men også Amnesty International understreker i sin rapport at ukrainske styrkers taktikk «på ingen måte rettferdiggjør Russlands vilkårlige angrep».

– Alle forsøk på å stille spørsmål ved Ukrainas rett til å motstå folkemord, å beskytte familiene og hjemmene sine, er perverst, sa Ukrainas forsvarsminister, Oleksij Reznikov.

– Klart folkerettsbrudd

Ifølge Amnesty har ukrainske soldater brukt sykehus som militærbaser fem steder. I to byer har titalls soldater hvilt og spist på sykehus. Et annet sted har ukrainske soldater avfyrt våpen nær et sykehus.

– Jeg forstår ikke hvorfor våre militære angriper fra byene og ikke fra felt, sa Mykola, en innbygger i Lysytsjansk i Donbas til Amnesty International.

«Å bruke sykehus til militære formål er et klart brudd på folkeretten», står det i rapporten.

– Dersom demokratiske lands soldater også ser bort fra krigens regler, mister vi den moralske overhøyden i frihetskampen, sier Rober Mood.

Generalløytnant Mood tror derimot ikke at rapporten vil få alvorlige konsekvenser for Ukraina.

– Alle krigshistorikere og analytikere vet at det blir begått feil på begge sider. Amerikanerne bombet brudefølger i Afghanistan. Det betyr ikke at de gjorde det med overlegg, men at de gjorde feil, sier han.

Det kan også hende at ukrainske styrker har inntatt sykehus og nabolag for å forsvare de sivile livene inne i bygningen.

Et annet alternativ er at styrkene bevisst bruker sivile som skjold for å bruke det som propaganda mot angriperen, forteller han.

Men det å lære opp soldater i krigens regler, og sørge for at den overholdes, er statens ansvar, understreker Mood. Både Forsvaret, FN og Røde Kors er opptatt av dette.

– Da vi lærte opp unge soldater i Forsvaret var vi krystallklare på at tett bebyggelse og kirker er forbudte områder, også på øvelse, sier han.

Enig i Amnesty sin vurdering

Steven Haines, professor ved internasjonal rett ved Universitetet i Greenwich, har skrevet retningslinjer for bruk av skoler og universiteter i militær konflikt.

Retningslinjene er uoffisielle, men har blitt fremmet av en rekke land, inkludert Ukraina.

Haines sier til The Guardian at han er enig i Amnestys vurdering om at ukrainske styrker har et ansvar for å unngå sivile tap og plassere seg i bygg som kan anses som legitime militære mål.

Men: Bruk av skoler, hvis de ikke samtidig brukes til undervisning, er ikke alltid ulovlig, sier Haines.

– Situasjonen i Ukraina kan åpenbart regnes som et unntak i denne sammenheng (...) så det ukrainske militære bryter ikke nødvendigvis retningslinjene, sier han til avisa.