Oberstløytnant: Fem grunner til Ukrainas fremgang

Ukraina «vinner momentum» i motoffensiven i den sørlige byen Kherson. Det meldte Storbritannias forsvarsdepartement i sin daglige oppdatering sist torsdag.

Allerede 22. juli meldte det britiske forsvarsdepartementet at Russlands forsyningskjeder sto i fare.

– Det ukrainerne har gjort er å rykke noe fram. Man må gjøre oppmerksom på at det er i de relativt åpne områdene rundt byen at de har vunnet fram. I selve byen Kherson er det vanskeligere, og russerne bygger forsvarsstillinger og forbereder seg på å klare å holde selve byen.

Det sier Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole, til NRK.

Det ukrainske militæret har satt i gang en omfattende motoffensiv for å ta tilbake den strategisk viktige byen.

– Vi gjør alt vi kan for å forsikre oss om at okkupantene ikke har logistiske muligheter på landet vårt, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nylig.

Ifølge det britiske forsvarsdepartementet har Kherson blitt isolert fra andre russisk-okkuperte byer.

– Langvarig og blodig kamp

Eksperter mener en eventuell gjenerobring av Kherson vil være et viktig for kampmoralen til ukrainske soldater.

Kherson var den første byen i Ukraina som falt under krigen, og er en viktig inngang til andre okkuperte byer. Kherson er også den største byen Russland har erobret.

Geir Hågen Karlsen mener det er spesielt fem ting som har ført til Ukrainas framgang i områdene rundt Kherson:

• De har rykket noe nærmere byen.
• De har brukt langtrekkende artilleri mot russiske ammunisjonslagre.
• De angriper russiske kommandoplasser slik at ledelsen på ulike nivåer i de russiske styrkene blir svekket.
• De har motstandsgrupper og spesialstyrker som angriper russiske soldater og ukrainske forrædere.
• De bruker langtrekkende artilleri for å beskyte broer.

– Sånn det ser ut nå har de gjort det umulig å kjøre over broene med tunge kjøretøy. Det gjelder både veibro og jernbanebro. Så har de kutta en del mindre broer langs sideelvene som svekker russernes mulighet til å omgruppere, sier Karlsen.

Sentral i kampen om Kherson er Antonivskiyj-broen, som etter ukrainske motangrep har blitt «ubrukelig», ifølge militærkilder BBC siterer.

Broen går over Dnipro-elven, og har gjort at russiske styrker har kunnet sende forsyninger fra Krim til Kherson. Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

Kherson kontrolleres av russisk-støttede myndigheter, og skal ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS avholde en folkeavstemning om byen skal bli innlemmet i Russland.

Russland har allerede begynt å utstede russiske pass til befolkningen i byen.

Ifølge nyhetsbyrået AFP sier Serhiyj Khlan, en rådgiver for ukrainske myndigheter, at byen kommer til å «bli frigjort innen september».

Hågen Karlsen mener derimot at en hurtig erobring er usannsynlig.

– Det blir en langvarig og blodig kamp hvis Ukraina skal prøve å ta tilbake Kherson, sier han.

Fortsatt harde kamper

Ukraina skal ha satt Antonivskiyj-broen ut av spill ved hjelp av det amerikanske rakettsystemet HIMARS.

Mens ukrainerne ser ut til å fokusere på gjenerobring av Kherson, prioriterer russerne kamper i det østlige Ukraina.

Hva vil en potensiell ukrainsk gjenerobring av Kherson bety for krigens utvikling og Russlands ambisjoner i Ukraina?

– Det betyr ikke nødvendigvis så mye. Kherson ligger på vestbredden for Dnipro og utenfor de mest prioriterte områdene for russerne å ta. Strategisk har det ikke så mye å si, men det er viktig for Ukraina å frigjøre så mye som mulig, sier Hågen Karlsen.

Men selv om det kan se lysere ut for ukrainske styrker ved Kherson, advarte Oleksij Danilov i Ukrainas nasjonale forsvars- og sikkerhetsråd om at Russland konsentrerer så mye styrker som mulig i retning av byen.

– En svært stor styrkeforflytning er i gang, sa han i går, ifølge NTB.

Det pågår også harde kamper i andre deler av Ukraina.

Russland skal ha intensivert angrepene sine i Donbas. For noen uker siden klarte russiske styrker å ta over byene Lysytsjansk og Sievjerodonetsk.

Torsdag meldte borgermesteren i Kharkiv, Ukrainas nest største by, om kraftige angrep.

Samme dag bombet Russland områder ved hovedstaden Kyiv og byen Tsjernihiv nord i landet, for første gang på flere uker.

Russiske styrker sendte seks missiler fra Svartehavet til hovedstaden, og traff en militær enhet, ifølge Oleksij Hromov, en senioroffiser ved Ukrainas generalstab.

15 personer ble skadet i angrepet, inkludert fem sivile, ifølge ukrainske myndigheter.