Trusler og tortur: Historier fra fangeleirene i Ukraina

Det er mørkt, og lysene på de store, militærgrønne kjøretøyene lyser opp veiene øst i Ukraina.

Bildene i medier som BBC viser en buss merket med bokstaven Z. Om bord er det flere skadde ukrainske soldater. Svarte gardiner dekker vinduene, men gjennom glipper kan en skimte soldatene på bårer langs veggplatene. Bussen ruller inn i byen Novoazovsk.

Drøyt hundre kilometer nordover fraktes flere hundre soldater til byen Olenivka. Etter mange uker med kamp har de overgitt seg.

Russiske myndigheter påstår at over 2000 soldater fra stålverket Azovstal i Mariupol er i deres varetekt. Halvparten skal allerede være fraktet til Russland for å stilles for retten.

Men soldatene fra Azovstal, er potensielt i mindretall blant de ukrainske krigsfangene som russiske og prorussiske styrker nå har kontroll på.

For ifølge de russisk-støttede opprørerne i Donbas-regionen, skal så mange som 8000 krigsfanger være i deres varetekt. Tre av dem er allerede dømt til døden. Og ifølge flere medier hevder russiske myndigheter at mange soldater holdes fanget på tidligere straffekolonier i Øst-Ukraina.

Få har tilgang til de angivelige leirene. Røde Kors, som etter Genèvekonvensjonen skal registrere og følge opp krigsfanger, har foreløpig delt lite informasjon. De skal være upartiske, og støtte krigsfanger fra begge sider.

NRK har derfor vært i kontakt med Amnesty International, Human Rights Watch (HRW) og Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE). Alle er urolige for situasjonen ukrainske krigsfanger nå er i.

– Vi vet ganske lite. Dette er steder man ikke slipper inn. Det er flere ting som gir stor grunn til bekymring, sier Gerald Folkvord i Amnesty International Norge.

Også HRW understreker at lite er kjent om krigsfangene.

– Men vi er dypt bekymret for hvordan de blir behandlet, og deres sikkerhet, sier Yulia Gorbunova, som kartlegger krigen i Ukraina for organisasjonen.

Fengslenes mørke fortid

En av årsakene til at flere organisasjoner nå bekymrer seg, er frykten for at historien vil gjenta seg. De siste årene har det kommet fryktelige historier fra Øst-Ukraina om behandlingen av sivile og krigsfanger.

– At det er begått overgrep mot mennesker som har blitt holdt fanget i Donbas, er godt dokumenterte av journalister og menneskerettighetsgrupper. Mange har blitt torturert og holdt fanget uten kontakt med omverden i lange perioder etter at konflikten brøt ut i 2014, sier Gorbunova i HRW.

Etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014, tok konflikten seg opp mellom Russland og Ukraina. På bakken kjempet russisk-støttede opprørere og ukrainske styrker mot hverandre.

Opprørerne, også kjent som separatistene, ønsket at de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk skulle være selvstendige «republikker». Krigen om fylkene har siden ført til trefninger og tap av menneskeliv på begge sider.

Både ukrainske styresmakter og russisk-støttede opprørsgrupper har fengslet motstandere. FNs høykommissær for menneskerettigheter anslår at rundt 8000 mennesker har blitt fengslet på bakgrunn av sine handlinger eller sitt ståsted i krigen.

Det er opprørerne som har fengslet flest, ifølge FN-rapporten. Og det fremgår at behandlingen av fanger har vært sterkt i strid med folkeretten.

Noen har blitt fengslet uten tiltale. Fanger har levd isolert fra omverdenen, ofte uten at familie og venner visste at de var pågrepet. De forteller at de har blitt utsatt for seksuell vold og andre former for tortur.

Mye tyder på at krigsfanger også i dag anholdes av de prorussiske opprørerne, forteller Folkvord i Amnesty.

– Det kan se ut som ukrainske styrker har blitt tatt til fange av russiske styrker, og så overlevert til opprørerne i Donbas. Det er en skandale. Dette er en konflikt mellom to statlige armeer, og hvis Russland overleverer krigsfanger til paramilitære opprørsgrupper er det helt klart i strid med folkeretten, sier han.

«Torturkammeret» i Donetsk

Forholdene ved de tidligere fengslene øst i Ukraina, har vært brutale. Det er ett av stedene som går igjen i flere rapporter: Izolyatsia. På norsk oversettes det til «isolasjon». Noen kaller det for et torturkammer.

– Separatistene har drevet en liten konsentrasjonsleir i Donetsk i mer enn seks år. Utenfor lovlig jurisdiksjon blir menn og kvinner fysisk og psykisk pint på daglig basis.

Slik åpner en artikkel i Harvard International Review. En av forfatterne er den ukrainske journalisten Stanislav Aseyev. Han gav nylig ut boka «The Torture Camp on Paradise Street» om sitt to år lange fengselsopphold i Izolyatsia. Aseyev ble løslatt i 2019.

Izolyatsia er en hemmelig institusjon, men en som de aller fleste vet at eksisterer. Få vet det så godt som Aseyev.

– Den vanligste torturmetoden er eksponering for elektrisitet. En ny fange blir tatt med ned i kjelleren, avkledd, tapet fast til et metallbord og koblet til to ledninger (...). Så helles det vann over personen, før strømmen skrus på, heter det i Harvard-artikkelen.

At elektrosjokk har vært en av flere torturmetoder brukt av fangevoktere ved Izolyatsia, bekreftes også av andre tidligere innsatte. Flere av dem er intervjuet i rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Nå frykter noen at stedene som tidligere har blitt brukt som uoffisielle fengsler i Øst-Ukraina, igjen vil huse krigsfanger.

En varsellampe

«(...) Mange ukrainske krigsfanger virker å være internert i «republikkene» i Donetsk og Luhansk, og ringer slektningene sine derfra. Dette kan være bekymringsverdig, gitt hvordan fanger har blitt behandlet her før 24. februar i år», heter det i en rapport fra OSSE.

Også for Amnesty, er det en varsellampe i seg selv at krigsfangene kan anholdes i disse leirene.

– Det gir oss grunn til å frykte at de ikke blir respektert som krigsfanger, sier Gerald Folkvord.

Han understreker at det finnes klare krav for hvordan og hvor krigsfanger kan anholdes. Det må være regler på plass som sikrer at fangene ikke utsettes for vold og tortur, og at de behandles i tråd med Genèvekonvensjonen, fortsetter Folkvord.

– Det lille vi har sett og hørt de siste årene om hvordan de militære styrkene til opprørerne i Donbas går frem, gir all grunn til å være veldig bekymret. De har ikke vist noen som helst respekt for internasjonale regler.

NRK har kontaktet den russiske ambassaden i Oslo med påstandene i denne saken, blant annet om at de overleverer ukrainske krigsfanger til opprørerne i Donbas. De svarer ikke direkte på påstandene, men understreker at «alle russiske styrker er instruert til å følge den humanitære retten». De viser også til en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet om at russiske styrker samarbeider med Røde Kors for å ivareta krigsfangers rettigheter.

Les mer om svaret til den russiske ambassaden nederst i saken.

Vold fra alle kanter

Det er ikke bare opprørerne som har brutt reglene i tidligere konflikter, ifølge flere menneskerettighetsorganisasjoner.

– Begge sider i konflikter, særlig i Donbas og russisk-okkuperte områder, har begått overgrep mot sivilbefolkningen og stridende, sier Folkvord i Amnesty.

Ifølge FN har ansatte i den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU), forsvaret og frivillige bataljoner begått grove overgrep mot sivile og krigsfanger etter 2014.

De skal ha stått bak vilkårlige fengslinger og kidnappinger av sivile og mistenkte opprørere, og drevet brutale, uoffisielle fengsler. Et av dem skal ha ligget på flyplassen i Mariupol. Innsatte forteller om vold, elektrosjokk og falske henrettelser.

Målet til SBU, skal ha vært å få informasjon om opprørsgruppene i øst.

Ta for eksempel historien om Vadim. Den er gjengitt i en 2016-rapport fra Human Rights Watch og Amnesty International.

På en busstur på vei til Donetsk ble Vadim tatt til fange av uniformerte menn. De mistenkte at han jobbet for de russisk-støttede opprørerne.

«I fangenskap ble Vadim torturert med elektrosjokk, brent med sigaretter, slått, og tvunget til å tilstå at han støttet separatistene». Fengslene skal ha vært kontrollert av ansatte tilknyttet den ukrainske sikkerhetstjenesten, står det i rapporten.

Etter hvert ble Vadim løslatt. Men hjemme i Donetsk ble han fengslet på nytt – denne gangen av det som skal ha vært opprørere. De mistenkte at han nå jobbet for Ukraina.

«Han tilbrakte over to måneder i isolasjon i et uoffisielt fengsel i sentrum av Donetsk, hvor fangevoktere igjen slo og mishandlet ham», står det i rapporten.

NRK har fremlagt påstandene i denne saken for den ukrainske ambassaden i Oslo. De uttrykker at svarfristen, som opprinnelig var på 48 timer og deretter ble forlenget til 70 timer, var for kort til å innhente et utfyllende svar fra myndighetene i Ukraina.

«Samtidig er det ganske merkelig at NRK besluttet å gjenopplive disse påstandene nå og ber ukrainske myndigheter om å kommentere rapporter som ble offentliggjort for lenge siden», heter det i en e-post fra ambassaden. De mener at enkeltsaker skal kommenteres innen rimelig tid og «ikke etter flere år».

Ambassaden stiller også spørsmål ved NRKs motiver. Les mer om svaret nederst i saken.

Mange historier om brutal fangebehandling, handler om mennesker som ble fengslet lenge før 24. februar i år. Hva som skjer med soldater og sivile som nå holdes fanget, er uvisst.

– Vi kan ikke forskuttere at overgrepene vi har sett tidligere vil gjenta seg, overfor de som nå er regulære krigsfanger, sier Gerald Folkvord og fortsetter:

– Når det er sagt er vi svært bekymret, også fordi Russland i dag avviser at dette i det hele tatt er en krig. Dessverre er det ekstremt vanskelig å få tilgang til reell informasjon om hva som foregår.

Men historiene om hvordan det jaktes på mennesker som kjemper for ett Ukraina – med, men også uten, våpen – har begynt så smått å piple frem.

Sorterer sivile

– Hva ville skjedd om vi kuttet av øret ditt?

Spørsmålet skal Oleksandr Vdovychenko ha fått av soldatene som avhørte ham. Så skal han ha fått et slag i hodet. Og så et til.

Hver gang Vdovychenko ga de angivelige russiske og prorussiske soldatene et svar de ikke likte, ble han slått. Det skal ha skjedd så mange ganger at synet hans nå er permanent skadet.

Historien gjengitt av nyhetskanalen CNN. Vdovychenkos datter forteller om en relativt sett heldig mann. Han kom seg gjennom den såkalte «filtreringen» som flere sivile ukrainere forteller at de må gjennom.

Det er en møysommelig prosess, som skal innebære identitetskontroller og avhør. Flere vitner forteller om hyppig voldsbruk underveis. Målet til de russiske og russisk-støttede vaktene, skal være å finne mennesker som samarbeider med ukrainske myndigheter og styrker.

De som består filtreringen, får reise videre. Noen blir tvangssendt til Russland. Hva som skjer med de som blir holdt igjen, er uvisst. Dette til tross for at det å holde tilbake informasjon om internering av sivile, kan være et brudd på folkeretten, ifølge Human Rights Watch.

Også utenfor Ukrainas grenser får historiene oppmerksomhet. Michael Carpenter, amerikanernes ambassadør til OSSE, går langt i å fastslå at sivile ukrainere må gjennom svært inngripende prosesser.

I en uttalelse skriver han at flere tusen Ukrainere har vært sent til filtreringsleirer.

«Flere øyevitnebeskrivelser antyder at «filtrering» innebærer slag og tortur av enkeltmennesker, for å finne ut om de støtter den Ukrainske staten. Ifølge disse rapportene, blir de som antas å ha slikt troskap overført til Donetsk. Der møter de en mørk skjebne», skriver Carpenter.

Forstyrrende historie

Per i dag finnes det få konkrete bevis på hvor mange sivile ukrainere som interneres og «filtreres». Men man skal ikke bla langt tilbake i historieboka for å finne eksempler som likner på disse, og som i større grad er dokumentert.

Rykter om at soldater og sivile i Tsjetsjenia måtte gjennomgå såkalt filtrering, fikk fart på seg i den første Tsjetsjenia-krigen. Igjen i 2000, under den andre krigen, slo blant andre Human Rights Watch fast at tsjetsjenere ble holdt på filtreringsleirer.

Ifølge The Economist skal flere tusen sivile ha blitt sendt til slike leirer. Målet var å forhindre tsjetsjensk separatisme. Middelet var utpressing, tortur og voldtekt.

Det er forskjeller mellom de forstyrrende historiene fra fortiden og det som nå fortelles fra leirene i Ukraina. Mange er likevel bekymret.

Satellittbilder fra mars i år viser at teltleirer blir satt opp i byen Bezimenne, en liten by like ved Mariupol i øst. Flere tusen sivile har blitt sendt til et midlertidig evakueringssenter i landsbyen. Det er også et av områdene der filtrering skal skje.

En ung kvinne intervjuet av CNN, forteller at faren hennes har blitt holdt i Bezimenne sammen med flere andre.

– De ble fortalt at filtreringen ville ta en dag eller to, og at prosessen var nødvendig for å finne ut om de hadde tatt del i kamphandlinger. Nå har de vært fanget der siden 12. april, og har ingen anelse om når de vil bli løslatt, sier kvinnen til nyhetskanalen i slutten av mai.

Tre dødsdommer

Historiene om filtreringsleirer i russisk-kontrollerte områder kommer fra sivile som har kommet seg ut. Men foreløpig er det få ukrainske soldater som kan dele sine vitnesbyrd. De færreste vet hva som skjer med dem som har overgitt seg.

Blant soldatene selv verserer det historier om at krigsfanger blir drept på brutalt vis. Og blant soldatenes familier er det i stor grad taushet som rår, ifølge CNN. De få som har fått ringe hjem, forteller at de lever under greie forhold. Om de har fått snakke fritt, er usikkert.

Lederen for FNs organ for overvåkning av menneskerettighetene i Ukraina har snakket om inhuman behandling av krigsfanger på begge sider av konflikten.

– Grunnen til at vi er mest bekymret for Ukrainske krigsfanger er at de potensielt ikke håndteres av en regulær stat, sier Gerald Folkvord i Amnesty.

Allerede er tre fremmedkrigere, som kjempet for den ukrainske hæren i Mariupol, dømt til døden i den selverklærte folkerepublikken i Donetsk.

Medlemmer av fremmedlegionen i Ukraina er å anse som en del av den ukrainske styrken, understreker både Folkvord og Yulia Gorbunova i HRW.

– Fremmedkrigere som tas til fange av russiske styrker, må være å anse som krigsfanger og bli behandlet deretter. Nasjonalitet påvirker ikke statusen en har som krigsfange, sier Gorbunova.

Dermed må soldatene behandles i tråd med folkeretten, og de kan ikke straffes for å ha delta i konflikten, forklarer hun.

Også de ukrainske fangene som er sendt til Russland for å møte i retten her, står i fare for å bli behandlet på akkord med det som er lov etter internasjonale regler.

– Russiske myndigheter har sagt at de skal straffeforfølge flere, under påstand om at de tilhører høyreekstreme grupper. Da sender de allerede signaler om at de ikke har tenkt til å behandle dem som vanlige krigsfanger i tråd med folkeretten, sier Folkvord i Amnesty.