Rekordrask avskoging i Amazonas

Under klimakonferansen på Bali i desember hevdet Brasils miljøvernminister Marina Silva at myndighetene i landet var i ferd med å få utviklingen i Amazonas under kontroll, og viste til at avskogingen hadde gått jevnt nedover de siste årene.

Men nye satellittdata som ble presentert i går viser at avskogingen de siste fem månedene har skjedd i rekordtempo, og hele 3235 kvadratkilometer skog ble hugget ned.

- Dette skyldes høye priser på råvarer som kjøtt og soya og er en ventet utvikling, sier sosiolog Sjur Kasa med doktorgrad på avskoging av regnskog.

- Brasil har blitt verdens største eksportør av biff de siste årene, og er også stor på eksport av soyabønner. I tillegg eksporterer de en god del biodiesel som lages av soya. Og amerikanerne etterspør også mer soya for å fôre kveget, siden mais har blitt så dyrt fordi det brukes som biodrivstoff i USA, sier Kasa.

Avskogningen øker

Og når prisene på råvarer går opp, øker avskogingen, forteller Lars Løvold i Regnskogfondet:

- Råvarepriser har alltid spilt en stor betydning for avskoging. Når økonomien går veldig godt, ødelegges det mer skog. For da rydder man nytt land for å dyrke mer soya og ha mer kvegoppdrett for å få mer kjøtt på markedet, sier Løvold.

Regjeringa i Brasil har innkalt til krisemøte for å diskutere utviklingen, for økt avskoging er svært alvorlig for en regjering som har forpliktet seg til å redusere avskoginga og holde den nede. Miljøvernminister Marina Silva sier at de ikke vil stå passivt og se på utviklingen.

Men Kasa er ikke veldig optimistisk:

- Det har vært mange krisemøter om avskoging de siste 10-15 årene. Det er begrenset hva myndighetene kan gjøre, sier Kasa.

For i tillegg til høye råvarepriser, må de sloss mot sterke selvstyrte delstater og landbruket:

- Mesteparten av avskogingen og soyaproduksjonen foregår i delstaten Mato Grosso og der er det sterke landbruksinteresser som vil motsette seg reguleringer. Så hvis vi ser på det i lys av det norske regnskoginitiativet, så er det sånn at bare penger ikke kan kutte ned på avskogingen. Det er også veldig viktig å være oppmerksom på de maktforholdene som står i veien for det i Amazonas-regionen, sier Kasa.

Norsk støtte

Den norske regjeringa vil bruke inntil 3 milliarder kroner i året til vern av regnskog.Brasil er et av de viktigste samarbeidslandene for slike tiltak, og miljøvernminister Erik Solheim (SV) har lovet raus støtte til kampen mot avskoging i Amazonas.

Spørsmålet er om Norge bør bevilge penger til avskogingsprosjekter når utviklingen kan se ut til å gå i feil retning:

- Dette er en advarsel men det er regjeringens respons på disse økte tallene som vil være avgjørende for tilliten til Brasil framover. Personlig tviler jeg ikke på at sterke krefter i Brasil ønsker å få kontroll med avskogingen, men vi vet jo også at enhver regjering har veldig sterke næringsinteresser, så jordbrukssektoren i landet presser på i motsatt retning av miljøvernministeren, sier Løvold.

Løvold mener godt regelverk, god kontroll og å få høy verdi på regnskogen hvis den får stå, er noen av de viktigste tiltakene som må til for å bevare regnskogen.