Raser mot klimaforslag: – Kom ikke hit for signere vår egen dødsdom

– Marshalløyene kom ikke hit for å signere vår egen dødsdom. Vi kom hit for å kjempe for 1,5-gradersmålet. Og den eneste muligheten for å klare det, er å fase ut fossil energi.

Det sier John Silk, minister for naturressurser, på den sårbare øystaten.

Mandag ettermiddag ble det lagt frem et utkast til avtale fra klimatoppmøtet i Dubai.

Der står det ikke at fossil energi skal «fases ut». Til tross for at 80 land, blant dem USA, EU og øystater vil ha med akkurat dette uttrykket.

I stedet brukes flere andre formuleringer knyttet til kull, olje og gass. Blant annet nevnes reduksjon av «forbruk og produksjon av fossile brensler på en rettferdig og ordnet måte».

Nå renner sterke reaksjoner inn fra land etter land.

– På randen av fiasko

– Teksten er ikke god nok, et syn som flertallet av verdens land deler, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK.

Han er Norges representant i det han nå beskriver som en spent og alvorstung forsamling. Forhandlingene fortsetter på spreng i kveld.

– For blir det ikke bedre kan ikke vi være med på denne teksten, slår Barth Eide fast.

– Elementer av denne teksten er totalt uakseptable, sier EU-topp Teresa Ribera.

Også USA ønsker at språket om fossil energi «styrkes betydelig», sier en talsperson for utenriksdepartement.

Tidligere visepresident Al Gore går et stykke lenger i sin reaksjon.

– COP28 er nå på randen av fullstendig fiasko, skriver han på X.

Flere miljøorganisasjoner er også svært misfornøyde.

– Forslaget står overhodet ikke i stil med størrelsen på den akutte klimakrisen vi opplever nå, sier Inga Fritzen Buan fra WWF, som følger forhandlingene i Dubai.

Klimatoppmøtets leder, oljetoppsjef og industriminister Sultan al-Jaber, er derimot positiv. Han kaller det siste utkastet et stort fremskritt.

På spørsmål fra NRK om hva han forventer skal komme ut av klimatoppmøtet, svarer han dette sent mandag kveld:

– Vi har de høyeste ambisjoner!

Hvorfor utgjør alt dette en såpass stor floke?

Små ord, stor betydning

Fremtiden til bruken av fossile brennstoff (kull, olje og gass) er både det vanskeligste og viktigste temaet under toppmøtet.

Utslipp fra kull, olje og gass står ifølge Carbon Brief for 65 prosent av alle utslipp av klimagasser.

• Les også: Kraftig økning i CO₂-utslipp i år

Ifølge tidsplanen skal toppmøtet avsluttes tirsdag klokken 08.00 norsk tid. Da skal de 200 landene legge frem en felles slutterklæring.

De aller fleste av landene på toppmøtet er enige om slutterklæringen skal inneholde noe om mindre bruk av fossilt.

Men, her kommer småordene inn. Hvordan de endelige formuleringene fra toppmøtet blir, vil styre klimapolitikken fremover. Og dermed også hvor mye ekstremvær vi vil få.

Vil ikke ha flere ord

– Vi vil ikke ha flere ord som blir lagt til. Hvis det blir lagt til flere ord, betyr det nye kriterier, at det blir utsatt eller at det går saktere, sier Flora Vanu.

Hun er klimaaktivist for ActionAid i Vanuatu, og del av Vanuatus delegasjon på toppmøtet.

– Vi trenger ikke noe som skal vurderes neste år. Vi trenger ikke neste år, sier Vanu.

Vanuatu er en øystat i Stillehavet som består av rundt 83 øyer. Mange av øyene er svært lavtliggende og er i fare for oversvømmelse når havet stiger på grunn av klimaendringene.

Allerede er seks landsbyer på fire av øyene fraflyttet fordi havstigning har gjort vannet salt og udrikkelig, skriver New York Times.

– Jeg snakker om mitt liv, min virkelighet. Jeg vil ikke ha et svakt språk om fossilt brennstoff. Jeg vil se et veldig sterkt språk slik at jeg kan reise tilbake til mitt folk og fortelle dem at gudene har besvart deres bønner, sier Vanu.

«Fase ut» eller «fase ned»

Noe av det som diskuteres heftig i Dubai er om fossile brennstoff i fremtiden skal «fases ut» eller «fases ned».

Språklig er ikke forskjellen så stor, men i praksis skiller det mye.

• «Fase ut» betyr at man på et eller annet tidspunkt helt skal slutte å bruke fossile brennstoff.
• «Fase ned» betyr at man skal bruke mindre fossile brennstoff i fremtiden. Men hvor mye mindre er uklart.

The Guardian skriver at «fase ut» gir et sterkt signal til verden om at bruk av kull, olje og gass må reduseres raskt om man skal ha håp om å klare å nå målene i Parisavtalen.

Men selv her er det uklarheter. Så lenge det ikke er satt noen sluttdato, er det vanskelig å vite hva «fase ut» konkret innebærer.

Toppmøtets vertsnasjon Emiratene mener fossil energi må «fases ned». Men hva det innebærer er mer uklart. Hvor mye solje og gass skal man under «fase ned» bruke i fremtiden?

I tillegg til disse kommer land som Saudi-Arabia. Landets energiminister avviste tidligere under møtet blankt å ha med både «fase ut» og «fase ned» som et mål i slutterklæringen.

«Abate»

Et av de sentrale begrepene er de engelske ordene «abated» og «unabated». Ifølge Ordnett kan abate oversettes med redusere, minke, mildne, dempe, lindre.

Men på toppmøtespråk betyr ordene noe annet.

Å bruke kull, olje og gass «unabated» er å gjøre som i dag: Bruke brennstoffet og la utslippene gå opp i atmosfæren.

«Abated» bruk av kull, olje og gass betyr at man gjør noe for å fjerne eller redusere utslippene.

Det er ingen klar definisjon av hva det betyr, skriver New York Times. I praksis blir «abated» tatt for å bety karbonfangst- og lagring, eller CCS som man sier i klimasjargongen.

CCS er en teknologi som ennå er på prøvestadiet. Mange forskere er skeptiske til om det er mulig å fange opp og lagre nok av klimagassene fra fossile brennstoff.

Nevnte ikke «fase ut»

Mandag ettermiddag ble det lagt frem et utkast til vedtak. Der ble ikke «fase ut» nevnt, skriver Reuters.

I stedet for utfasing er det i utkastet flere andre formuleringer knyttet til kull, olje og gass. Blant annet nevnes reduksjon av «forbruk og produksjon av fossile brensler på en rettferdig og ordnet måte».

Flere miljøorganisasjoner reagerer sterkt på det nye utkastet. – Et betydelig tilbakeskritt fra tidligere versjoner, mener Harjeet Singh fra Climate Action Network.

Klimatoppmøtets leder, oljetoppsjef og industriminister Sultan al-Jaber, er derimot positiv. – Et stort framskritt, sier han om det sist utkastet.

Gråter til NRK

Flora Vanu er sliten når hun snakker med NRK. For henne er klimatoppmøtet en kamp for å redde landet sitt.

– Fisk og skalldyr er det vi trenger for å leve. Når vannet blir varmere blir de borte. Fiskene dør, korallene blekes, landet vil forsvinne og folk vil dø, sier hun.

Hun begynner å gråte når hun snakker om hvor viktig kampen på toppmøtet er.

– Vi har bedt bønner dag og natt. Vi ser klimaendringene og det er for mye for oss. Folk må skjønne at vår overlevelse er avhengig av det, sier Flora Vanu.

I en tidligere utgave av denne artikkelen sto det at utslipp fra kull, olje og gass står for 91 prosent av alle utslipp av klimagasser. Det riktige er at utslipp fra kull, olje og gass står for 65 prosent av alle klimagasser og 91 prosent av utslippene fra CO₂.