Putins aggresjon sjokkerer også i Kina

I Kina lever en generasjon som på 70-tallet gravde bombeskjul i hager og parker. I Beijing ble det bygget en underjordisk bydel knyttet sammen med tunneler.

Anlegget skulle kunne stå imot et kjernefysisk angrep og sørge for at Kinas ledelse vil fungere i en storkrig.

Den underjordiske byen og de improviserte tilfluktsrommene ble ikke gravd ut for å beskytte landet mot USA og Vesten, men mot Sovjetunionen.

Deler av disse tunnelene og rommene under byen er nå blitt del av Beijings metro eller kloakk. En del står igjen og er museum. Det har vært stengt for oppusning siden 2008, men restene av dette mikrosamfunnet er en påminnelse om at forholdet mellom Beijing og Moskva er alt annet enn enkelt.

Enkelt er heller ikke forholdet til Vesten og NATO.

• Les også: Det verste ligger skjult i krigståken 

Stram line og stor fallhøyde

Ordren fra Russlands president Vladimir Putin den 24. februar om å invadere Ukraina, har satt Kina i en krevende posisjon. Kina har støttet, og i stor grad solgt inn til sin egen befolkning, anklagen om at Nato har provosert Russland. Natos utvidelse østover er blitt sett på som en trussel.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj blir ansett som en provokatør. Kinas ledere synes ikke tanken på at en komiker kan bli president er særlig morsom.

Angrepet på Ukraina har endret alt dette fra politisk spill og retorikk til dødelige krigshandlinger.

Kommunikasjonen til kinesiske borgere i Ukraina, vitner om at Kina har slitt med å danne seg et bilde av den russiske invasjonen.

Da angrepene startet ba de kinesere om å klistre kinesiske flagg i ruten på bilene sine, slik at Ukrainas nye makthavere skulle skjønne hvilket land de kom fra.

Da den russiske fremmarsjen møtte reell motstand fikk kinesere i Ukraina beskjed fra kinesisk UD om å holde en lav profil og holde seg innendørs.

Sjokk også i Kina

Kina følger nøye med på hvor samstemt Vesten svarer Russland. I særdeleshet styrken i de økonomiske sanksjonene.

Kina må i større grad enn de ønsker velge mellom økonomiske interesser knyttet til USA og Europa, og sikkerhetspolitiske interesserer knyttet til Russland.

Putins aggresjon har sjokkert mange i Kina. Lenge styrte Kinas ledere unna ordet «invasjon». Nå sier utenriksminister Wang Yi, etter samtaler med sin ukrainske kollega, at Kina skal bidra til en våpenstillstand. Kina sier de vil gjør sitt ytterste for å hindre at sivile blir drept.

I FN kunne de ha stemt mot fordømmelsen av Russland. De valgte å avstå. I 2014, etter annekteringen av Krim, gjorde de det samme. Nå kan Kinas avståelse nesten tolkes som en delseier for Vesten.

Grunnen er at Putin og Xi under åpningen av vinter-OL i Beijing for få uker siden, kom med en felleserklæring. De to sa at det ikke fantes noen grenser for vennskapet mellom deres to land. Det var ingen forbudte områder for samarbeid.

Tre grunner til uro

Det er tre hovedgrunner til at Beijing er mer rystet enn de vil vedgå. To er kortsiktige, en er mer langsiktig:

Innblanding

Det er umulig for Beijing å ikke se at Russland nå krenker Ukraina. Grunnstenen i Kinas utenrikspolitikk er ikke-innblanding i andre lands indre forhold.

Sammensatt land

Kina er selv et komplisert land å holde samlet. Putins anerkjennelse av de to selverklærte folkerepublikkene Luhansk og Donetsk, er problematisk for Beijing.

Ambisjoner

Putins ambisjoner om et nytt Stor-Russland kan raskt komme i konflikt med Kinas egne ambisjoner.

Kinas ledere kan også føle at de er blitt stilt i forlegenhet. Putin ventet med å gå til angrep på Ukraina til etter vinter-OL. Etter dette har Kina måttet svare på vanskelige spørsmål. Hva fikk Beijings innerste maktsirkel vite om Putins planer? Putin kom til OL som lekens høyest rangerte æresgjest. Hva sa Putin til Xi?

Ifølge New York Times skal Kina ha delt amerikansk etterretning om Russlands styrkeoppbygging med Putin. Det var USA som hadde gitt Kina informasjonen. Håpet var at president Xi kunne få Putin til å ta et steg tilbake.

Kanskje ble Kina forledet til å tro at Putin kun drev med politisk spill. Kanskje tenkte de han ville nøye seg med Donetsk og Luhansk – problematisk, men mulig å håndtere, sett fra Kinas ståsted.

Mindreverdighetsfølelse fra gamle dager

Krigen Putin har startet gir Kina en opplevelse av at Russland er et land de har null innflytelse over. Enda verre er kanskje følelsen av at Moskva forventer å ha innflytelse over Beijing. Litt som i gamle dager. Det gir mange kinesere en emmen smak i munnen.

Kinas forhold til Russland er komplisert. Kina er Russlands viktigste eksportland. 5 prosent av Kinas gass leveres fra Russland.

Kina kan ta noe av gassen Russland nå ikke får solgt til Europa, men da de gjorde det samme etter annekteringen av Krim i 2014, forhandlet de ned prisen.

Russland er derimot ikke i nærheten av å være Kinas viktigste eksportmarked. EU er langt viktigere. Russlands økonomi er mindre enn økonomiene til Canada og Italia.

Vennskap kan gå ut på dato

Opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 hadde aldri skjedd uten Sovjetunionens støtte. Røde Kina var på 1940- og 50-tallet Moskvas største internasjonale skup. Men kommunistenes maktovertagelse i Kina var også båret frem av en sterk kinesisk nasjonalisme.

Kina var på sikt for stort til å underordne seg Moskva. Da Stalin døde fant aldri formann Mao og Sovjets nye leder Khrusjtsjov tonen. Beijing brøt med Moskva.

Det ga USA rom til å spille en rolle. Et rom som under president Xi og med et stoltere og sterkere Kina er innskrenket.

President Xi har siden han kom til makten i 2012 pleiet forholdet til det autoritære Russland. Putins ambisjoner om et nytt Stor-Russland er likevel toner Kina aldri vil danse til.

Vil ikke komme på kant

Kina har en lang grense til Russland. De mener den er lang nok som den er. De har sine egne politiske ambisjoner for Sentral-Asia. Det er ikke noe Kina ønsker seg mindre enn et nytt Sovjetunionen.

Kina vil ikke nødvendigvis vende seg mot Vesten og USA. Det er mer sannsynlig at de forsterker utviklingen av egne våpen og høyteknologi, og raskere forsøker å bli en makt som verken trenger Russland eller USA.

Kina vil ikke fordømme Moskva. De vil ikke støtte økonomiske straffetiltak, men de vil være varsomme for ikke å komme på kant med Vestens økonomiske sanksjoner.

Er Kina tydelig i sin kommunikasjon vil også EU og USA se bort fra «arbeidsuhell» hvor Beijing ikke helt forstår sanksjonene. USA og EU skjønner at de nå har en ny mulighet til å få et litt nærere forhold til Kina.

Ny muligheter i en krise

For Kina er det ikke en ulempe dersom USA og NATO nå må bruker mer tid, energi og ressurser på Russland. Det kan gi Kina større rom til å styrke seg i Asia og Stillehavsregionen.

Det sikkerhetspolitiske bildet er endret. Det kan slå flere veier, for alle.

Tyskland lover nå for første gang å bruke mer enn 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. Tysklands økonomi gjør da at de får et forsvarsbudsjett på størrelse med Russlands. Et sterkere tysk militære gjøre det lettere for USA å bruke ressurser i Asia.

Putin ville endre sikkerhetspolitikken i verden da han beordret invasjon av Ukraina. Utfallet kan bli annerledes enn hva han så for seg.

Kina føler et ubehag med det som skjer. For løst å sitere et ordtak fra Maos tid – for det gjør ennå mange kinesere – så føler de seg frem på steinene mens de krysser elven.