Kommentaren om Romney falt under en opptreden hos TV-kanalen «Russia Today», og han la til at han tar synet til den amerikanske presidentkandidatens syn til etterretning.
Det at russiske myndigheter har besluttet å kaste USAID ut av Russland etter 20 års virke her, blir i Moskva tolket som et klart signal fra russisk side om at forholdet til USA ikke er godt.
Det er også en russisk måte å si at president Barack Obamas løfte om «å restarte PC-en» i sitt forhold til Russland ikke har skjedd.
Bak ligger uenigheten om et amerikansk rakettskjold i Europa som den mest tungtveiende årsaken, sett med Putins øyne.
Da USAs Moskva-ambassadør før presidentvalget i Russland 4. mars mottok opposisjonelle politikere, ble de samme politikerne brennmerket på de føderale russiske TV-kanalene som menn med status farlig nær utenlandske agenter.
Kampanjen mot «samrøret» mellom den amerikanske ambassadøren og dissidentene, er bare toppen av et isfjell.
Det mer enn antydes at frivillige organisasjoner som Amnesty, Helsingforskomiteen og andre som er en hjørnestein i de vestlige sivile samfunn, er å anse som vestlige agenter hvis organisasjonene mottar økonomisk støtte fra vest.
Det gjelder også organisasjonen «Golos» – eller Stemme – som fungerte som en vaktbikkje mot valgfusk ved dumavalget i fjor og presidentvalget i år.
At «Golos» er årets vinner av Andrej Sakharovs Frihetspris som Den norske Helsingforskomité deler ut spiller liten rolle i Kreml, selv om fredsprisvinner Andrej Sakharovs minne holdes høyt også av Putin-administrasjonen.
- Les også:
Viktigste forskjell mellom Putin og Medvedev
Etter at Vladimir Putin igjen tok over som president etter Dmitrij Medvedev i mai, har pendelen svinget fra provestlige holdninger til antivestlige holdninger i Russland.
Her ligger det viktigste, prinsipielle skillet mellom president Vladimir Putin og nåværende statsminister Dmitrij Medvedev.
Dette politiske radarparet, eller tandemet som de kalles på russisk, er enige om dagspolitikken. Men deres utførelse av presidentvervet viser at dette skillet står for etterprøving.
Som president normaliserte Dmitrij Medvedev det 70-årige dårlige forholdet til Polen, og på en bredere front evnet han å skape dialog og tillit til flere andre stater, ikke minst med Norge gjennom Murmansk-avtalen 15. september 2010.
Der Medvedev var kontaktskapende, virker Putin som det motsatte.
Også i russisk innenrikspolitikk merkes pendelbevegelsen bort fra Medvedevs aksentuering av liberale, vestlige verdier med vekt på styrking av det sivile samfunn i Russland til Putins politikk.
- Les også:
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Dmitrij Medvedev hadde ambisjoner om et mer moderne Russland og fremstod slik selv også.
Foto: Alexander Astafyev / ApDen tidligere KGB-majoren Putin vil de neste åtte årene bruke 4,4 trillioner norske kroner på forsvaret. Putins og Russlands forrige finansminister Aleksej Kudrin har stilt spørsmål om presidenten har råd til slikt.
Men ikke alle land i vest kan kjemmes med samme kam her i Moskva.
Mandag fikk Norges riksrevisor høre at solskinnet som strålte utenfor den russiske riksrevisjonen, var typisk for det tosidige forholdet mellom Norge og Russland.
Likevel har russisk åndsliv og politikk vært preget de siste 300 år av det prinsipielle skillet mellom provestlige ideer på den ene siden og antivestlige ideer på den andre siden, den slavofile holdning.
Vladimir Putins valgkampgeneral til presidentvalget 4. mars var en prominent samfunnsdebattant av slavofil type. Han heter Stanislav Govorukhin, og er en eldre men respektert film- og teatermann.
Det er for enkelt å kalle denne strømningen som nå preger Russland for nasjonalistisk, men den er klart slavofil.
Den slavofile tradisjon
I siste nummer av Russlands svar på Historisk Tidsskrift – «Voprosy Istorrii» – tar historikeren I.V. Omeljanùk opp hvor sterkt den antivestlige eller slavofile tenkning preget Russland også for 100 år siden.
Han minner om opprør som allerede tsar Peter den store utløste da han tvang bojarene til å klippe skjegget og etterape vestlig levesett etter tsarens rundreise i Vest-Europa på slutten av 1600-tallet.
Peter den store ville være vestlig i den grad at han forlot den julianske kalender gjennom et dekret i desember 1699. Opprøret endte med et blodbad i tsarens favør.
– Men for tilhengerne av den slavofile tradisjon, ble holdningen til Peter den stores reformer selve prøvesteinen, står det å lese i «Voprosy Istorrii».
Likevel grunnla Russlands store tsar på 1,95 meter St. Petersburg som Russlands «vindu mot vest» i 1703, til ære for St. Peter.
200 år etter nektet den opprinnelig tyske, men svært russifiserte baron M.F. Taube å kalle den daværende russiske hovedstaden ved dens rette navn i 1903. Han sa Petrograd–Peters by–i stedet på russisk.
Taube var en sentral slavofil ideolog, og skrev for snart 110 år siden: «Slavofili er en fremskreden, konkurransedyktig kraft som fører folk og stammer til sann kristendom og inn i den kristne verden, ikke bare individer og familier men også stater og unioner og til sist, hele menneskeheten» ifølge tidsskriftet.
Tsarens politiske enevelde var en hjørnestein for de slavofile for 100 år siden.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Protestene mot Vladimir Putin gir seg ikke. Her fra helgens demonstrasjon hvor en av opposisjonslederne, Sergej Udaltsov, blir arrestert.
Foto: Ivan Sekretarev / ApDagens resultat
I dagens russiske polemikk og retorikk er det lett å gjenkjenne dette i form av sammenblanding av russisk ortodoks tro og samfunnsmoral.
Iblandet fremmedfrykt, som også rår så sterkt i Russland at selv president Putin stadig advarer mot dette, brygges det i hop en truende intoleranse overfor Vesten, annerledes tenkning og en isolerende selvtilstrekkelighet helt sentralt i russisk kulturell og politisk tenkning.
Pussy Riot-dommen og antihomofil lovgivning er tydelige tegn i tiden bare i år.
Men vektige røster advarer også mot slavofiliens fanebærere av typen Putins valgkampgeneral Stanislav Govorukhin. En av dem er forfatteren Viktor Jerofèjev.
Under en direktesendt TV-duell mellom de to før årets presidentvalg fremførte liberaleren Jerofèjev tradisjonell, provestlig kritikk mot den slavofile Putin-vennen. Programmet var interaktivt og 80 prosent av seerne som ringte inn, støttet den slavofile strømning.
Dommeren i duellen var en filosofiprofessor, som er fullt medlem av Vitenskapsakademiet. Han gikk i rette med president Putins valgkampgeneral slik: «Immanuel Kant talte om utviklede og underutviklede nasjoner. Jeg tror det russiske folk er modent til selv å bestemme sin utvikling.»
I praksis er president Vladimir Putin eneveldig i dag også. Derfor lød slagordet fra gatens parlament på Sakharov-bulevarden i Moskva sist lørdag «Russland uten Putin».
Men blir dette hørt utover i folket? Ja, selv de Putin-kontrollerte TV-kanalene gjenga talekoret. Likevel, over 60 prosent av russerne støtter pendelbevegelsen fra provestlige holdninger til slavofile tanker.
Under president Boris Jeltsin preget de provestlige russisk politikk. I slutten av februar i år takket den russisk-ortodokse patriarken Kirill i Moskva Vladimir Putin fordi han «ryddet opp» etter 1990-tallet.
Dette provestlige tiåret sammenlignet patriarken med nasjonale katastrofer i Russland som Napoleonskrigen, borgerkrigen og andre verdenskrig.
Den oppfatningen slår nå sterkt ut i samfunnet.
USAs utenriksminister Hillary Clinton kan bare drømme i dag om 1990-tallet som hun har beskrevet slik:
– Sovjet-imperiet var oppløst uten at det skapte en ny krig, og Russland arbeidet sammen med USA for å bygge en tryggere fremtid.
Det store spørsmålet er om de antiamerikanske strømningene i Russland går over dersom Barack Obama vinner valget i november. I mellomtiden får han og Hillary Clinton kanskje bruke USAID til hjelp for selv bedre å forstå Russland.
