Slik har Putin kneblet motstanderne

– Ærlig talt, jeg tror ikke på Putin, sier Nikolas Polozov, forsvarer for de unge kvinnene i Pussy Riot.

Torsdag brøt Russlands president, for anledningen på besøk i OL-byen London, omsider tausheten rundt saken som er i ferd med å bli en fryktelig hodepine for ham: Den omstridte rettssaken mot punk-aktivitene i Pussy Riot, som denne uken har skapt kaos i og utenfor retten i Moskva.

Maria Alekhina, Jekaterina Samutsevitsj og Nadezhda Tolokonnikova er tiltalt for hooliganisme og risikerer syv års fengsel etter en Putin-protest iført finlandshetter i Vår Frelser-katedralen i Moskva.

Forsvareren håper

– Jeg syns ikke det er noe bra med denne protesten. Men jeg synes ikke bandet skal dømmes for hardt for dette. Jeg håper retten vil komme til en riktig beslutning, sa han.

Rettssaken har skapt stor ståhei både innad i Russland og blant internasjonale aktivister, jurister, artister og politikere. Amnesty har klassifisert dem som samvittighetsfanger, og mener rettssaken er politisk motivert fordi Putin er mer presset av opposisjonen enn noen gang. Det er grunnen til at forsvarerteamet tar utsagnet fra presidenten med en solid klype salt – enn så lenge.

• LES OGSÅ: – Dette er en politisk rettssak
• LES OGSÅ: Britiske popstjerner protesterer mot Putin til støtte for Pussy Riot

Samtidig håper Polzov og de andre bak Pussy Riot at det ligger en flik av oppriktighet i Putins ord, etter en rettssak som har blitt betegnet som en farse. Mens kvinnene sitter i et varmt glassbur i retten, har forsvaret klaget over for lite taletid på bekostning av aktoratet.

– Utsagnet kan vise at vårt arbeid med å stoppe regimets ulovlige virksomhet begynner å vise resultater, sier Nikolas Polzov til NRK.no.

Koblingen mellom regimet og domstolen er tradisjonelt svært tett i Russland. Forsker Julie Wilhelmsen ved Nupi mener Putins utsagn derfor kan bli fanget opp hjemme og redde Pussy Riot fra en streng fengselsstraff opp mot syv år.

Men hun advarer mot å tro at det er et uttrykk for en mykere Putin – snarere en stadig mer autoritær leder som prøver å roe gemyttene hjemme og samtidig fremstå spiselig for vestlige kolleger under sitt London-besøk.

• AMNESTY: Ber Putin frigi maskerte «Pussy Riot»-aktivister
• LES OGSÅ: Storrazzia mot Putin-motstandere i Moskva: – Det er regelrett galskap

– Det er neppe ubetydelig at han er i London og at spørsmålet kommer fra vestlige journalister. Jeg tror ikke man skal legge alt for mye vekt på det svaret. Rettssaken er nok en større belastning enn han hadde trodd, og han er ikke så sikker på sin popularitet som han har vært på mange år, sier Wilhelmsen til NRK.no.

Aktivister blir «agenter»

Hun mener rettsaken føyer seg inn i rekken av harde slag mot Putins motstandere denne sommeren. 6. mai i år ble Putin formelt innsatt som Russlands president, etter fire «pauseår» som statsminister bak Dmitrij Medvedev. De tre første månedene har han rukket å stramme grepet hardt rundt opposisjonen, som våknet med et brak i desember i fjor etter påstander om valgjuks.

• Onsdag denne uken ble opposisjonens kanskje største lederskikkelse, bloggeren og korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnij, siktet for underslag av skog for rundt tre millioner kroner. Lederen for Den føderale etterforskningskomitéen i Russland er Aleksandr Bastrykin, en tidligere studiekamerat av Putin.
  
  

  

  Navalnij risikerer mellom fem og ti års fengsel. Wilhelmsen tror saken kan utvikle seg til en ny Mikhail Khodorkovskij-sak, og viser til den tidligere oligarken som har sittet inne for oljeunderslag siden 2003. Han ble arrestert etter å ha støttet opposisjonen.

– Den rettssaken var en farse, og saken mot Navalnij høres også ut som en fabrikkert sak. Navalnij er den mest lovende opposisjonsfiguren i Russland nå, og forsvinner han mister de viktig slagkraft. I Russland har regimet nærmest en uformell instruksjonsmyndighet overfor domstolen, det har lite med rettsstat å gjøre, sier hun.

• Putin har også banket igjennom fire lov- og forskriftsendringer som alle ligger an til å ramme opposisjonen på ulike måter:
  
  - Sivile organisasjoner, såkalte NGO’er, som mottar pengestøtte fra utlandet, blir nå tvunget til å registrere seg som «utenlandske agenter». Hvis ikke risikerer de saftige bøter, karantene eller fengsel. Organisasjoner som Amnesty samt Golos, som avslørte valgjukset som utløste protestene i fjor, rammes av loven, og blir i praksis stemplet som forredære, mener kritikerne.
  
  - Bøtesatsene for å delta i demonstrasjoner som ikke er forhåndgodkjent av myndighetene er økt til over svimlende 50.000 kroner.
  
  - Bøtesatsene for injurier og ærekrenkelser er hevet, noe som kan ramme for eksempel medier som trykker kritiske karakteristikker av myndighetene
  
  - Monitoreringen og sensuringen av internett er skjerpet, offisielt for å ramme pornografi og annet som oppfattes som skadelig for barn. Men ifølge Wilhelmsen oppfattes det at dette misbrukes for å gi lovhjemmel til å blokkere nettstedet som setter regimet i et dårlig lys. Blant annet har Wikipedia klaget på loven.
• I juni slo politiet til med razzia i hjemmene til flere av landets mest fremtredende opposisjonelle.

– Putin er skremt

– Dette har skjedd i løpet av bare tre måneder, og er en klar trend. Man kan godt si Medvedev var i lommen på Putin, men med ham fikk Russland i det minste en valglov som gjorde det mulig å registrere flere politiske partier og valg av guvernører i regioner. Nå peker alt i retning av en tøffere, autoritær retning og innstramming av opposisjonen, sier Wilhelmsen.

Putins fortid som KGB-agent, med en forkjærlighet for politimetoder fremfor dialog og kompromisser, kommer nå stadig tydeligere frem, mener Russland-eksperten.

• LES OGSÅ: 14.000 soldater marsjerte i Moskva
  

At marinen rustes kraftig opp og blikket i større grad vendes mot naboer i øst fremfor USA og vesten tyder også på en fortsatt innstrammingslinje hos Norges mektige naboland.

– Putin er villig både til å manipulere lover og ty til harde midler. Denne bakgrunnen kommer nå tydeligere frem fordi han opplever en reell utfordring av makten internt i Russland. Autoritære lederes fall i den arabiske våren har nok også skremt ham, sier Wilhelmsen.