Hopp til innhold

Utstyret kommer ikke frem til jordskjelvområdene

I Tyrkia sliter redningsmannskapene med å ta seg fram til jordskjelvområdene. I Syria må døde og overlevende graves ut for hånd.

Aftermath of the deadly earthquake in Hatay

KATASTROFE: Folk leter fremdeles etter savnede i bygningsruinene i den tyrkiske byen Hatay.

Foto: UMIT BEKTAS / Reuters

Et drøyt døgn etter det kraftige jordskjelvet jobber tiden mot de som leter etter naboer, venner og slektninger i ruinene.

Les også Nyfødt baby blir reddet ut av ruinene – familien skal være død

fGp7D-PZACY

Tirsdag morgen begynner dødstallene å nærme seg 5000, et tall som er forventet å stige i timene og dagene som kommer. WHO frykter tallet kan stige til 20.000

Graves ut med hendene

Norsk Folkehjelp er særlig bekymret for situasjonen i Nordvest-Syria hvor opprørerne kontrollerer. Det gjør det vanskelig å frakte inn hjelp.

Det er stor mangel på utstyr, man har rett og slett ikke ryddeutstyr. Det finnes byer hvor det bare finnes én bulldoser, for eksempel. Så man må grave dem frem med hendene, forteller seksjonsleder for Midtøsten Trude Falch til NRK.

Jordskjelv i Idlib-provinsen

I den syriske Idlib-provinsen må døde og overlevende graves ut med hendene fra ruinene.

Foto: Ghaith Alsayed / AP

Infrastrukturen og sykehustilbudet er allerede hardt rammet av årevis med krig. Om man blir berget ut av ruinene i live, betyr ikke det at man overlever, forklarer Falch.

Vi frykter at dødstallene vil stige betraktelig utover dagen.

Redningsmannskaper sitter fast

Ove Syslak er tidligere leder for Norwegian search and rescue team. Han har deltatt i redningsarbeidet ved flere store jordskjelv, og har kontakt med kolleger på bakken i Tyrkia.

Det som er problemet nå er logistikk. Å få frem de tyngre teamene. Det sitter en del team fast i blant annet Istanbul. De har med seg veldig tungt og godt utstyr for jekking og heising, sier Syslak til NRK.

Tyrkere NRK snakker med er sinte fordi de ikke får hjelp til å lete etter slektninger. Sivilbefolkningen klatrer selv opp i de sammenraste bygningene og roper inn i ruinene.

NRKs korrespondent rapporterer fra jordskjelvruinene i Tyrkia.

SE VIDEO: NRKs korrespondent rapporterer fra jordskjelvruinene i Tyrkia.

Når det gjelder å finne overlevende, så er været, temperatur, regn og så videre viktige faktorer. Så er det selvfølgelig sikkerheten og faren for at bygningene kan rase, forteller Syslak.

Regionen har blitt rammet av en rekke kraftige etterskjelv.

Hvis man da er i området hvor bygningene er delvis ødelagt, så kan et slikt nytt skjelv være avgjørende for at det faller sammen. Jeg vet at de internasjonalt klassifiserte teamene er godt rustet og godt trent og kan ta seg inn i vanskelige områder på en sikker og god måte. Men de vil si stopp hvis det blir for farlig, sier Syslak.

Kan overleve noen dager

Syslak sier det varierer hvor lenge det er meningsfullt å lete etter overlevende.

Det er vanskelig å si, for det er veldig mange forhold som påvirker det. Men jeg vil tro at de i alle fall vil holde på noen dager til. Ligger vedkommende tørt og isolert, så kan de i overleve i alle fall i noen dager, sier Syslak.

Da han deltok i redningsarbeidet etter jordskjelvet i Nepal i 2015, fant de overlevende etter seks dager. Men der var det ikke like kaldt.

Temperatur og fuktighet er kanskje er det største problemet for de som ligger i ruinene, sier Syslak.

– Kaos på veiene

Vibecke Jægersen Reigstad bor i Alanya med tyrkisk samboer. Samboeren har slektninger i Gaziantep og har reist til hjembyen hvor flere av slektningene har mistet livet.

– Han kom frem i morges. Byen er nesten helt borte. Annenhver bygning rast sammen, Strømmen er borte. Man kan ikke kjøpe brød. Ingenting, sier Reigstad til NRK.

Kjøreturen fra Alanya til Gaziantep tar vanligvis 10 timer, men snøstorm, stengte veier og sammenraste tunneler førte til at reisen tok dobbelt så lang tid.

– Det er kaos på veiene av folk som forsøker å forlate området og folk som reiser inn for å lete etter familiene sine.

I Alanya samles det nå inn det aller mest nødvendige som skal fraktes inn i katastrofeområdene med lastebiler.

– Vi sender tørrmat, barneklær, tepper og sengetøy. Alt som kan holde dem varme. De trenger all hjelpen de kan få, sier Reigstad til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt