NRK Meny
Normal

Ingen vet hvor Portugal vil ende

EUs nye hodepine og økonomiske bekymring er Portugal. Landet som har gjort alt riktig etter krisehåndboka, men hvor den økonomiske tilstanden bare blir verre.

Video Portugal går fra vondt til verre

VIDEO: Portugal sliter med byrdene av en stor statsgjeld.

Hege Moe Eriksen, Portugal
Foto: NRK

– Jeg vet ikke hvor lenge det portugisiske folket kan tåle dette. Jeg er forbauset over hvor rolig vi hittil har tatt alle vanskelighetene. Men alt har en ende, sier restauranteieren Bruno Alves til NRK.

Fra vondt til verre

I likhet med sine europeiske kolleger sliter Portugal med byrdene av en stor statsgjeld. I fjor måtte EU og Det internasjonale pengefondet trå til med krisehjelp på 78 milliarder euro.

Som motytelse har landet – som en av de beste elevene i EU-klassen – kuttet i lønninger, økt skatter, effektivisert deler av offentlig sektor og solgt unna statlige selskaper.

Uten annet resultat enn de verste nedgangstidene siden 1970-tallet:

  • Økonomien krympet i fjor med 1,3 prosent og vil fortsette å krympe i år med 3,4 prosent
  • 700.000 mennesker er uten arbeid = 14 prosent av arbeidsstyrken
  • Ungdomsledigheten = 35 prosent
  • 25 prosent, hver fjerde portugiser, er på vei til å synke ned i fattigdom

Likevel trenger landet trolig en ny krisepakke. Landet kneler fortsatt under en statsgjeld på 120 prosent av bruttonasjonalproduktet og høye renter, selv om budsjettunderskuddet er nede i 4,2 prosent, noe som er langt under kravet som stilles fra IMF/EU.

For før helgen kom tall fra landets sentralbank som spår at den økonomiske tilbakegangen i år vil bli enda verre enn regjeringens allerede dystre anslag. Årsaken er at det private forbruket er gått drastisk ned, på grunn av arbeidsledighet, lønnskutt og nye skatter.

Bruno Alves

– I dag har vi hatt null gjester, forteller restauranteier Bruno Alves.

Foto: Stijn De Smet / NRK

Ingen gjester

Restauranteier Bruno Alves kan bevitne den portugisiske tilbakegangen.

Etter flere år som arbeidsledig startet han sin egen restaurant i Lisboa. Men i likhet med landets økonomi går den også den gale veien.

– I dag har vi hatt null gjester, og de som i det hele tatt har penger å bruke, bruker svært lite. Ved slutten av hver måned stiller vi det samme spørsmålet etter å ha gjort opp regnskapet: Skal vi fortsette eller ikke? sier Alves.

Foreløpig vet han ikke svaret. Han tar en måned av gangen. Men han synes ikke fremtidsutsiktene er det beste, verken for ham eller landet.

– Prisene fortsetter å stige, både på bensin og mat, og folk får mindre og mindre penger. Så jeg vet ikke hvordan dette vil ende, sier han bekymret.

Portugal på EU-møte

Vitor Constancio (t.v.) er visepresident i Den europeiske sentralbanken og selv portugiser. Og hjemlandet var tema da eurosonens finansministre i helgen møttes i Danmark med den danske finansministeren Margrethe Vestager som vert. EU kjemper fortsatt for å berge økonomien i land som Portugal, Spania og Italia.

Foto: Lars Krabbe / Ap

Fattigdomsskammen

I hovedstaden er det opprettet en matbank for de hardest stilte.

Dit donerer supermarkeder mat som egentlig skal kastes. Deretter kjøres matvarer ut til hele landet, for å fø en voksende befolkning av fattige. I alt 320.000 mennesker får nå hjelp fra matbanken i Lisboa.

– Maten er fullt spiselig, den skal kun kastes av kommersielle grunner. Vi får overta matvarene og deler dem ut til dem som ikke engang har råd til mat, sier lederen av matbanken Isabel Jonet.

Og dem blir det stadig flere av. De aller fleste er arbeidsledige. De sosiale trygdeordningene strekker ikke langt når flere munner skal mettes.

– Mange mistet arbeidet da finanskrisen spredde seg fra Europa og til Portugal. Og det er arbeidsledigheten som er problemet for oss, som nasjon. Mange av dem som vi hjelper, hadde aldri trodd at de skulle havne i en slik situasjon – hvor de må be om hjelp for å overleve, sier Jonet.

Vanlige folk som alltid har arbeidet og klart seg selv, står plutselig uten jobb og inntekt.

Marli Rosa

Mange skammer seg, forteller Marli Rosa.

Foto: Stijn De Smet / NRK

Og med fattigdommen kommer skammen, forteller sosialarbeideren Marli Rosa.

– Mange av dem kvier seg for å henvende seg til meg, fordi de er skamfulle. De hadde tidligere en jobb, de hadde status på linje hva jeg har. Plutselig kollapser livene deres – de mister arbeidet og sitter igjen kun med gjeld og ingen inntekter. Og de vet ikke hva de skal gjøre, sier Rosa.

Kan tippe riktig vei

Blant portugiserne er det en voksende frykt for at landet kan gå samme vei som Hellas.

– Vi kan ende som Hellas. Men vi kan også makte å komme oss over til den andre siden og klare oss selv, sier professor i økonomi João Cesar das Neves ved Det katolske universitetet Lisboa.

Han mener nasjonen til dels har seg selv å skylde for situasjonen den er oppe i.

– Hadde vi startet innstramningene og justeringene av kursen tidligere, i 2008 og 2009, hadde vi vært i en bedre situasjon. Da hadde vi ikke trengt å restrukturere og kutte så kraftig som vi nå må. For den portugisiske statsgjelden er ikke større enn vi burde maktet å håndtere den, mener das Neves.

– I Spania, som har langt mer dyptgripende problemer enn oss og langt større gjeld, iverksatte de tiltak allerede i 2009 og har unngått en del av de problemene vi nå har. Vi ventet til i fjor og det var dumt, sier økonomiprofessoren tørt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt