Paven og patriarken – et kyss for fred

Det var hellige kyss, det var hellige menn, og de representerer kirker som har vært fiender i mer enn 1000 år. Ja, det var først på fredag 12. februar at en pave kunne møte patriarken av Moskva og hele Russland.

Frans og Kirill, begge kledd til fest på venteværelset til president Raoul Castro. Cuba var, pussig nok, det mest nøytrale sted i verden der de kunne møtes. Ikke i gamle Europa, sa Kirill for en tid siden. Der er det for mye kirkehistorisk splittelse. Hvor som helst, svarte pave Frans. Bare ring, jeg kommer.

Forsoning som kan vare

De undertegnet et dokument med 30 punkter, og de snakket lenge.

Helt siden Det store skisma i 1054 har Østkirken og Vestkirken vært splittet. Det har stått om teologi og makt, liturgi og forfengelighet. Nå er det mangelen på verdensfred som har samlet dem.

Størst betydning vil dette dokumentet, og kysset, ha for de kristne i Ukraina. Med nærheten til president Putin er den russisk-ortodokse kirke blitt stående i konflikt med de kristne i Ukraina. Kirker har valgt side. Nå ber de to kirkelederne om samarbeid, særlig i Ukraina.

Fellesskapet fra Cuba kan komme til å forplante seg nedover. Det legitimerer kontakt mellom katolske og ortodokse biskoper i regionene, mellom prester lokalt.

Paven og patriarken ber samtidig for de kristne i Midtøsten. De forfølges og fordrives fra de strøk hvor Bibelens fortellinger ble til. De troende forlater Midtøsten.

Konflikten mellom katolikker og ortodokse er mer enn 1000 år gammel. I den tiden har nye konflikter kommet til. Mangel på kontakt har skapt nye ulikheter og tradisjoner.

Peterskirken fylles av mild gregoriansk sang, mens Frelserkatedralen i Moskva lyder av maskuline ortodokse basser. I Vatikanet sitter den milde fattigmunken Frans. Han refser kapitalismen og ber for de fattige. Han kaller dem som forlot kirken tilbake. I Moskva regjerer den barskere Kirill, en forsvarer av russisk nasjonalisme og støttespiller til Putin. Hans sans for dyre biler og overdådighet likner lite på levemåten til ham han traff i Havanna.

Bruddet i 1054

Hvorfor har de ikke kunnet være i hus hos hverandre siden 1054? Alt kunne vært fred, hadde det ikke vært for «filioquen», som er latin og betyr sønnen. Det var ett ord som splittet den universelle kirke, og som har delt den i 1000 år.

«Den hellige ånd utgår fra faderen», het det. Men i det femte århundre endret kirkene i vest teksten. De sa at «Den hellige ånd utgår fra faderen og sønnen». I øst mente – og mener – kirkene at Kristus nok formidler ånden, men ikke er dens opphav.

Kan kristenheten bli splittet i 1000 år av noe slikt? Pave Leo IX og patriarken av Konstantinopel, Mikael Kerularius, lyste hverandre i bann. Utover rangordningen i den himmelske familie var de heller ikke enige om rekkefølgen her nede. De var ikke enige om at paven var det overordnede.

Det var mer å strides om. Keiser Konstantin hadde reist fra Roma allerede i år 330 og erobret Bysans, som han omdøpte til Konstantinopel. Maktvakuumet i Roma ga paven spillerom, mens kirken lenger øst knyttet seg til keisermakten.

Det store skisma

Etter det store skisma kom det fjerde korstog på 1200-tallet, hvor paven sendte ut normannerne. Blant andre ugjerninger plyndret de kirkene i Konstantinopel. Det gjorde ikke splittelsen mindre.

Flere av korsfarerne hadde forresten nordisk blod i årene. Det er vårt bidrag til skillet mellom romersk-katolsk og ortodoks tro.

Vatikanet har beklaget dette korstoget, og sendt tilbake noe av det de røvet, som for eksempel skjelettene av to patriarker.

En makaber gest, men ikke verre enn at den har banet veien til håndtrykket på Cuba.

Tørka møkk

Siden ble det mer å strides om. I øst bruker man syret brød til nattverden, slik Bibelen beskriver. Katolikkene bruker usyret brød.

Det gikk så langt at katolikker gikk til alters i ortodokse kirker og spyttet brødet på gulvet. «Tørka møkk», kalte de det, som ifølge liturgien tross alt er Jesu legeme.

Til slutt stengte patriarken de katolske kirkene.

Østkirkene, altså de ortodokse, har beskyldt den romersk-katolske kirke for å ha et lettsindig forhold til skrift og bekjennelse. Blant avvikene var at munker i vest ikke lenger fastet på onsdager. Derimot hadde de et fredskyss i messen, hvor kom det fra? Biskopene gikk endog med ring. De barberer seg og raker håret. Det gjorde aldri Jesus.

Kaotiske kirkemøter

Det ble holdt kirkemøter, men de kom ingen vei. Katolikkene snakket latin, de ortodokse snakket gresk. Vest innførte læren om skjærsilden, mens den ble avvist fra øst.

Vatikanet vedtok på 1800-tallet dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse, og senere pavens ufeilbarlighet. De ortodokse bare ristet på hodet. Roma svekker den apostoliske arv.

Slo de en strek over alt dette på venteværelset til tidligere president Fidel Castro på Havanas flyplass på fredag? Uenighetene består, men de ble enige om å leve med forskjellene, og akseptere hverandre. Filioquen ble nevnt, nærmest i forbifarten.

Viktigere var et kyss på begge kinn.