Pandemien gjorde «norsk» brite til brexit-tilhenger

– Jeg trodde brexit var en dårlig idé. Men nå er jeg 100 prosent for brexit på grunn av vaksinasjonsprogrammet. Storbritannia har knust EU der, sier Bright.

Bright er en av mange briter i Norge NRK har hatt kontakt med i forbindelse med onsdagens utgave av Urix, om Storbritannias posisjon etter utmeldelsen av EU.

De siste månedene har Boris Johnsons popularitet økt, og hans konservative regjeringsparti har styrket seg på meningsmålingene. Det kan bety at det er flere enn Bright som ser fordelene av å stå utenfor den europeiske unionen i kampen mot pandemien.

På utsiden av EU har den britiske regjeringen inngått egne kontrakter med vaksineprodusentene. De har kunnet godkjenne vaksiner raskere, som for eksempel AstraZeneca-vaksinen.

Rundt 28 av Storbritannias nesten 67 millioner innbyggere er vaksinert med minst én dose. Og antallet vokser raskt. De ligger foran EU og EØS.

Dette har gjort at Daniel Bright trolig er blitt den største brexit-tilhengeren på Hamar. Her bor han sammen med sin norske kone. Han er en av 17.500 briter som bor i Norge. Antallet har økt jevnt og trutt siden 2018. Mange av dem peker på brexit som årsak til at de blir flere.

Søker norske statsborgerskap

NRK spurte medlemmer av en gruppe for briter i Norge på Facebook om hvordan utmeldingen av EU påvirker dem og Storbritannias rolle i verden. Her er noe av det som opptar EU-tilhengerne:

• «Jeg søker norsk statsborgerskap. Storbritannia ligger nede akkurat nå. Jeg håper landet kommer tilbake, men jeg tror brexit fører britene i feil retning på mange nivåer.»

• «Jeg har bodd i Norge i nesten 45 år. Det slo meg aldri å søke norsk statsborgerskap før Storbritannia forlot EU. Men nå må jeg søke om fornyelse av oppholdstillatelsen min annethvert år, så nå søker jeg statsborgerskap.»

• «Jeg søker norsk statsborgerskap fordi mitt britiske pass ikke gir meg mulighet til å reise fritt i Europa, som er viktig for meg.»

Britenes posisjon i verden

Og her er noe av det brexit-tilhengere i Norge er opptatt av:

• «På kort sikt tror jeg Storbritannias posisjon blir svekket av brexit. Men Storbritannia er et utadvendt land med stor innflytelse. Jeg tror det kommer til å fortsette slik.»

• «Det er EUs komplekse regelverk og direktiver som gjør det vanskeligere for briter som bor i EU/EØS-land etter brexit.»

• «Antallet briter som vil reise eller bosette seg i utlandet er langt lavere enn antallet lavtlønnede briter. De tjener ikke nok til livets opphold på grunn av importerte arbeidere som jobber nesten gratis under dårlige arbeidsvilkår. Dette er et spørsmål om prioriteringer.»

Og fra folk som har en norsk tilknytning, men som fortsatt bor i Storbritannia får vi disse innspillene:

• «Brexit har satt en stopper for muligheten til å jobbe, bo, studere og pensjonere seg i Europa. Jeg føler meg sviktet av mitt eget land. Jeg er skuffet på mine barns vegne, og kan ærlig talt ikke vente med å forlate landet.»

• «Brexit har ført til rasisme, hat og splittelse. Jo fortere jeg kan forlate landet, jo bedre. Storbritannia kommer til å miste masse kvalifisert arbeidskraft på grunn av brexit.»

Ny utenriksvisjon

I forrige uke la statsminister Boris Johnson frem Storbritannias nye utenrikspolitiske strategi. Her vektla han handel og diplomatiske forbindelser til Asia og Stillehavsregionen, samt en økt satsing på forsvar.

Opposisjonen har kritisert regjeringen for dobbeltmoral. Labour-leder Keir Starmer mener det er feil å pleie nære bånd til et Kina som bryter menneskerettighetene. Han er også kritisk til at Storbritannia kutter bistanden til Jemen samtidig som landet eksporterer våpen til de som kriger der.

Omleggingen av britisk utenrikspolitikk tolkes av mange kommentatorer som en svekkelse av båndene til Europa, og en styrking av forholdet til tidligere kolonistater.

• – I årevis var Storbritannias plass i verden definert av EU-medlemskapet og forholdet til USA.
• – Ambisjonene til Storbritannias i Europa... er påfallende tynne

Rasisme i EU?

– Jeg mener det er riktig å styrke relasjonen til tidligere kolonistater, sier Daniel Bright.

Han mener det var urettferdig at folk fra Kenya, Australia og Nigeria ikke kunne bosette seg i Storbritannia under samme premisser som folk fra Øst-Europa den gang britene var en del av EU. Der fungerte EU rasistisk, mener han.

Hele brexitprosessen har vært en reise for Daniel Bright. Han flyttet – eller flyktet, som han også kaller det – fra England til Tyskland før folkeavstemningen i 2016, som ga et flertall for å melde Storbritannia ut av EU. Han opplevde da at det britiske arbeidslivet var for hardt, med lange dager, lave lønninger og høye utgifter. Han og hans norske kone mente de ville få det bedre i Tyskland, og deretter i Norge.

– Jeg var for EU den gang, for jeg flyttet jo til EU og Tyskland. Men etter folkeavstemningen ble folk som stemte mot EU stemplet som rasister og fascister.

Brexit-tilhenger og EU-medlem

Sårene etter den splittende folkeavstemningen har ennå ikke grodd. I Brights familie på åtte, stemte to for å bli værende i EU, fem for å forlate EU, mens han selv altså ikke stemte fordi han da bodde i Tyskland.

I mange familier er folk ikke lenger på talefot og også vennskap er brutt på grunn av den giftige debatten som oppstod.

– Det oppstod et hat mot brexittilhengerne som ble for mye for meg. Jeg er fortsatt for EU, men blir kvalm av å lese hva EU-tilhengere skrev om folk jeg kjenner og som stemte for brexit.

Når den nylig omvendte brexit-tilhengeren Bright nå feirer EU-utenforskapet, gjør han likevel det som EU-borger. For ikke bare bor han i et EØS-land. Som så mange andre med irsk tilknytning, søkte han irsk statsborgerskap da Storbritannia meldte seg ut av EU.

– Jeg fikk irsk pass slik at jeg kunne fortsette å bo i Norge uten styr. Er jeg hyklersk? Ja. Men jeg er likevel blitt en tilhenger av brexit.