Hopp til innhold

Ønsker folkemordmarkering i Russland

Russland kan få sin egen markering for folkemordet på det sovjetiske folk. En mektig historisk forening trekker fram overgrep begått av norske SS-soldater som begrunnelse.

Kamper Leningrad

De sovjetiske styrkene klarte å forsvare Leningrad helt til blokaden ble brutt i begynnelsen av 1944. Dette bildet er fra 16. desember 1942.

Foto: Ap

Det er det innflytelsesrike «Russiske samfunn for krigshistorie» (RVIO) som på den internasjonale Holocaust-dagen støtter forslaget om en egen dag for å markere folkemordet på det sovjetiske folk under andre verdenskrig.

Vitenskapelig direktør for samfunnet Mikhail Mjakov trekker blant annet fram blokaden av St. Petersburg, det daværende Leningrad, som et eksempel på det som kan defineres som folkemord.

Han sier til samfunnets hjemmesider at det var Finland og Nazi-Tyskland som i hovedsak stod for blokaden, som varte i 872 dager og som krevde minst 1,6 millioner sovjetborgere livet.

Leningrad 1942

Innbyggere i Leningrad måtte under blokaden hente vann fra ødelagt vannrør. Dette bildet er fra 1942.

Foto: AP / AP

«Men det var også SS-bødler fra Estland, Belgia, Danmark, Holland og Norge der» sier Mjakov.

Han trekker fram at dette er land som i dag definerer seg som «siviliserte», men som samtidig som medlemmer av Nato driver sabelrasling og truer det moderne Russland.

https://tv.nrk.no/se?s=frontkjempere

Mjakov sier at han har fremmet forslaget om å lage en egen markeringsdag for folkemordet på sovjetiske folk direkte til president Vladimir Putin.

Han sier han håper at russiske myndigheter og ikke minst det russiske utenriksdepartementet bruker alle anledninger til å fremme synet om at det som skjedde under andre verdenskrig var et folkemord mot det sovjetiske folk.

Quisling besøker norske frontkjempere

Den norske nazilederen Vidkun Quisling besøkte norske SS-soldater utenfor Leningrad i mai 1942.

Foto: Filmavisen

Nei til «rehabilitering av nazismen»

Russlands president Vladimir Putin var selv til stede i St. Petersburg da det i dag ble markert at det er 78 år siden blokaden av hans hjemby ble brutt.

Det er beregnet at Sovjetunionen mistet mellom 23 og 26 millioner mennesker som en følge av andre verdenskrig.

Putin legger ned krans

Russlands president Vladimir Putin la 27. januar ned krans for å markere at det er 78 år siden blokaden av St. Petersburg/Leningrad ble brutt

Foto: SPUTNIK / Reuters

Det russiske samfunnet for krigshistorie er kjent for å definere enhver kritikk av den sovjetiske krigføringen under andre verdenskrig som historisk revisjonisme og rehabilitering av nazismen.

De har fått full støtte fra sentrale personer i russisk samfunnsliv, ikke minst fra Vladimir Medinskij, som var kulturminister fra 2012 til 2020.

Personer som har stilt spørsmål ved det sovjetiske angrepet på Polen i september 1939, og alliansen mellom sovjetlederen Josef Stalin og Nazi-Tysklands Hitler, er dømt til store bøter.

Det gjelder blant annet bloggeren Vladimir Luzgin fra byen Perm. Han ble i 2016 ble dømt til en bot på 200000 rubler for å ha delt en sak der det ble sagt at Sovjetunionen invaderte Polen.

Norske SS-frivillige kan ha blitt reddet av ukjent finne

Kampen om historien

Det russiske utenriksdepartementet vakte oppsikt da det i forbindelse med markeringen av det var 82 år siden innmarsjen i Polen la ut en melding på Twitter der det het at de sovjetiske styrkene ble hilst som befriere.

I noen tilfeller var nok dette riktig fordi det den gangen bodde store hviterussiske og ukrainske minoriteter i den østlige delen av Polen.

Men de fleste oppfatter nok dette som et kynisk dolkestøt av et land som 1. september 1939 var angrepet av Tyskland, i det som i dag defineres som starten av 2. verdenskrig.

SISTE NYTT

Siste nytt

Denne videoen skal vise en drone fra det ukrainske forsvaret slippe en granat på russiske styrker utenfor Kharkiv.

Slipper håndgranater fra minidroner

Nye videoer viser at små droner utstyrt med lette granater blir brukt i krigen i Ukraina. Disse blir først og fremst brukt som propaganda, mener ekspert Ole Jørgen Maaø fra Luftkrigsskolen.