Ønsker et demilitarisert Krim

Ukrainas president ga separatist-lederne på Krim et ultimatum for å løslate marine-sjefen ved den ukrainske basen på halvøya, samtidig som regjeringen varsler at de vil trekke sine styrker ut av Krim.

Oleksandr Turtsjynov

Oleksandr Turtsjynov krever at de russiske militsgruppene på Krim umiddelbart løslater gislene som har blitt tatt de to siste dagene.

Foto: Andrew Kravchenko / Ap

Hvis ikke admiral Hajduk og alle de andre gislene blir løslatt, vil myndighetene reagere med en reaksjon som står i forhold til handlingen, sier Oleksandr Turtsjynov, ifølge nyhetsbyrået AFP i kveld.

Svaret vil ifølge Turtsjynov være av «teknisk og teknologisk art», hvis ikke gislene løslates innen klokken 20 norsk tid.

Mange mente styresmaktene i Kiev ville kutte vann og strøm forsyningene til halvøya, skriver KyivPost i kveld, men det hadde ikke kommet noen signaler eller tegn på noen reaksjon fra ukrainsk side etter at tidsfristen gikk ut.

Trekke seg tilbake

Den ukrainske regjeringen opplyser i kveld at de vil trekke sine stryker ut av Krim og be FN om å anerkjenne Krim som en demilitarisert sone.

– Ukraina vil også be verdensorganisasjonen om å komme med tiltak som får de russiske styrkene til å forlate halvøya, sier Andrij Parubij, lederen i Ukrainas råd for nasjonal sikkerhet og forsvar.

I dag gikk russisk-lojale militsgrupper til angrep på to militærbaser på Krim.

Ingen skudd ble avfyrt, men de som stormet basen tok sjefen for den ukrainske marinen, kontreadmiral Sergej Hajduk, til fange.

– Vi sperret for ham slik at han ikke kunne komme seg noe sted. Han ble tvunget ut og fraktet vekk, sier Igor Jeskin, lederen for de russiske styrkene som har inntatt marinebasen.

Noen timer senere kjørte en traktor gjennom portene på basen i Novoozerne nordvest på halvøya, og prorussiske styrker tok seg inn på enda en marinebase.

Innlemmet Krim

I går, ble en annen ukrainsk marinebase ha blitt stormet av væpnede menn i Simferopol, byen som er Krim-halvøyas administrative senter. Der mistet en soldat livet og en annen ble skadet.

Aksjonene ble gjennomført dagen etter at Russlands president Vladimir Putin erklærte at Krim-halvøya innlemmes i Russland.

En talsmann for den ukrainske marinen sier at aktivistene som først tok seg inn i basen, var ubevæpnet, og at de ukrainske soldatene heller ikke løsnet skudd mot inntrengerne.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt