Omstridt notat offentliggjort

Både Washington Post og New York Times har lagt ut notatet forfattet av republikaneren Devin Nunes og hans stab. Nunes er leder av etterretningskomiteen i Representantenes hus, og har tidligere fått kritikk for sine nære bånd til Trump.

• Les hele notatet her

Dokumentet ble offentliggjort av etterretningskomiteen kort tid etter at president Donald Trump formelt gav tillatelse til nedgradering, og det ble plukket opp fra Kongressens offisielle nettsider av mediene.

• Les: Trump gir grønt lys for offentliggjøring av omstridt notat
• Urix forklarer: FBI kritiseres – strid i Kongressen om hemmelig notat

Ulovlig avlytting

Notatet er en sammenfatning av et flere tusen sider langt dokument, som baserte seg på underliggende etterretningsmateriale fra FBI i forbindelse med deres etterforskning av den russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget i 2016.

Sentralt i notatet står en begjæring om telefonavlytting av Carter Page, som var utenrikspolitisk rådgiver i president Donald Trumps valgkampstab.

Page var mistenkt for å ha nære russiske forbindelser.

I notatet hevdes det at en tjenestemann fra FBI innrømmet overfor politikerne under den lukkede komitéhøringen at avlyttingsbegjæringen for en stor del bygget på opplysninger fra en rapport som den tidligere britiske etterretningsagenten Christopher Steele Steel hadde levert til Demokratene.

Og at denne forbindelsen ikke ble opplyst skikkelig overfor dommeren som skulle gi tillatelse til en mulig avlytting, og at tillatelsen derfor ble gitt på et urettmessig grunnlag.

Det er FISA-domstolen som gir slike tillatelser, etter retningslinjer i overvåkningsloven Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA).

Nunes-notatet hevder at både FBI og Justisdepartementet hadde slagside, og at de to institusjonene misbrukte sin makt for å hindre at Trump skulle bli valgt til USAs president.

Frarådet offentliggjøring

FBI og det amerikanske Justisdepartementet er sterkt imot offentliggjøringen av dokumentet, fordi de mener det inneholder sensitiv informasjon som til vanlig er hemmeligstemplet.

I tillegg har FBI og Justisdepartementet uttrykt tvil om hvor korrekt informasjonen i notatet er og hevder at en del fakta er utelatt.

Det samme mener Demokratene, som stemte nei til offentliggjøring da etterretningskomiteen i Representantenes hus stemte over saken. De hevder det er forfattet og offentliggjort for å så tvil om Russland-etterforskningen.

Det hevdes også at notatet er endret i etterkant av behandlingen i etterretningskomiteen og før offentliggjøring. Komitéleder Nunes, som har stått for det omstridte sammendraget, mener bare mindre endringer er foretatt.

Trump hørte ikke på advarsler

Både visejustisminister Rod J. Rodenstein og FBI-sjef Christopher Wray har forsøkt å overbevise Det hvite hus at en offentliggjøring kan skade USA, fordi det inneholder opplysninger som normalt er graderte.

President Donald Trump har valgt å overhøre advarslene.

– Innholdet er forferdelig, hvis dere ønsker å høre sannheten, sa Trump da han ble spurt om notatet av reportere som dekket et møte mellom presidenten og nordkoreanske avhoppere i Det hvite hus.

Presidenten fortalte da at han hadde godkjent en offentliggjøring.

– Jeg mener at det som skjer i landet vårt, er en skam. Mange mennesker bør skamme seg, og mer enn det, sa han.

Da presidenten ble spurt om han har tillit til visejustisminister Rod J. Rosenstein, som kontrollerer granskingen i Justisdepartementet, svarte Trump: «You figure that one out», og mer enn antydet at tilliten ikke foreligger.

Trump langet også ut mot toppene i departementet og FBI i en av sine morgen-Twitter-meldinger.

Trumps justisminister Jeff Sessions, som måtte erklære seg inhabil i Russlands-etterforskningen og overlate styringen til sin nestkommanderende, roser derimot Rosenstein.

Sessions sier den erfarne byråkraten representerer «den type lederskap justisdepartementet trenger» og at han har «full tillit til sine menn og kvinner i departementet».

Advarer om konstitusjonell krise

Demokratene advarer om en «konstitusjonell krise» hvis notatet brukes som bakgrunn for å fjerne visejustisminister Rod J. Rosenstein eller spesialetterforsker Mueller.

De demokratiske lederne trekker paralleller med den såkalte «lørdagskveldsmassakren» 20. oktober 1973, da daværende president Richard Nixon gav sin justisminister ordre om sparke spesialetterforskeren som hadde hånd om Watergate-etterforskningen. Justisministeren nektet og gikk av.

Deretter fikk visejustisministeren ordre om det samme, men også han nektet og forlot sin post. Til slutt ble spesialetterforskeren fjernet, men dette slo voldsomt tilbake på presidenten.

Watergate-etterforskningen fortsatte etter hvert med en ny spesialetterforsker, og sommeren etter anbefalte justiskomiteen i Representantenes hus å stille presidenten for riksrett, anklaget for å ha hindret rettsvesenet i dets arbeid.

• Les: Nye opptak: Nixon ville ikke trekke seg

Konklusjonen stemmer ikke

Demokratene er også svært kritiske til at gradert informasjon er offentliggjort og hevder det gjør ubotelig skade for landets etterretningstjenester.

De vil be om offentliggjøring av et mot-notat, hvor faktaene de mener er utelatt, er med. Det er presidenten som må avgjøre om også dette notat kan deles med offentligheten.

Ifølge nyhetsbyrået AP er det kun to personer i etterretningskomiteen i Representantenes hus som hatt tilgang til å lese hele det underliggende etterretningsmaterialet.

Den demokratiske senatoren Mark Warner, som er nestleder i Senatets etterretningskomité, opplyser at han har lest alle de hemmeligstemplede dokumentene Nunes-notatet bygger på, og at han sier disse ikke understøtter konklusjonen i notatet.

Tidligere FBI-sjef James Comey, som fikk sparken av Trump i mai i fjor og som mente Russland-etterforskningen lå bak, beskriver notatet som «uærlig» og «misledende».