Dagen er 5. august 1974. Dagen da alt gikk i stykker for den 37. presidenten, Richard Milhous Nixon.
– Vi snakket om alt annet enn "temaet", som vi kalte det, sier Nixon som forteller om familiens siste tur på president-yachten Sequoia.
Det som familien ikke ville snakke om er den kjente Watergate-skandalen, og samme dag blir lydopptakene verdenskjent – bevisene som skal blottlegge Nixon.
Fire dager senere blir han, 9. august 1974 den første i amerikansk historie som trekker seg som president.
– Det var spikeren i kista da lydopptakene ble kjent. Personlig ville jeg ikke trekke meg. Jeg er en «fighter», sier Nixon.
I dag, 40 år senere får vi et innblikk i presidentens tanker og følelser, opptak som aldri har blitt vist offentlig.
(I opptaket nedenfor snakker Nixon om dagen da han gikk av, en av flere opptak som er offentliggjort av The Nixon Museum and Foundation).
Skandalen
Skandalen omtales som USAs største politiske skandale, og som innbefattet både maktmisbruk, manipulering og brudd på rettferdighetsidealene.
Det var 17. juni 1972 det hele startet. Da fem menn brøt seg inn i Watergate-bygningen i Washington, D.C., hovedkvarteret til Demokratene.
SKANDALEN: Det var her i Watergate-bygget at fem menn brøt seg inn i 1972.
Foto: APHer installerte mennene overvåkningskameraer, mikrofoner og utstyr for telefonavlytting. De ble tatt i fersk gjerning, og alle fem ble arrestert. Da det ble kjent at innbruddstyvene var tidligere CIA- og FBI-ansatte, begynte mange å mistenke at dette kunne involvere personer som satt høyt opp i det amerikanske systemet.
AVSLØRTE: De to Washington Post-journalistene bak Watergate-avsløringen (f.v.) Carl Bernstein og Bob Woodward (t.h.). Redaktør Ben Bradlee i midten.
Foto: KATHERINE FREY / APTil slutt pekte alle bevis mot Det hvite hus – mot republikaneren Richard Nixon og hans stab.
Det fellende beviset
I det verdenskjente lydopptaket og det fellende beviset, hører vi Nixon snakke med sin stabssjef Harry Robbins Haldeman om skandalen, og at de blir enige om å late som om det var en CIA-operasjon.
Her hører presidentens kjente ord: «All right, fine», noe som impliserer en kriminell sammensvergelse.
Watergate-skandalen gjorde Nixon til selve symbolet på mistilliten til politikere. Her forteller USA-korrespondent Tove Bjørgaas om hvilke følger denne saken har fått:
Ville helst ikke innrømme skyld
Denne uken offentliggjorde Nixon-museet, i California som er Nixons hjemstat, disse unike opptakene fra 1983.
– Jeg mistet støtte av folk som alltid hadde stått sammen med meg. Jeg forsto jo hvorfor de forsvant, men det var vondt, forteller han.
Her avslører Nixon at det var familien som var den største motstanderen for at han skulle trekke seg.
– Det å trekke meg ville bli oppfattet som at jeg innrømmet skyld, noe jeg jo innrømmer at det var. Det ville skape en farlig presedens for kommende presidenter, forteller han.
VITNEFORKLARING: I 2011 ble hele 297 sider med Nixons hemmelige vitneforklaring offentliggjort.
Foto: Ap/Nasjonalarkivet i USANærmere ett år etter at han hadde gått av, måtte Nixon 23.–24. juni 1975 forklare seg for en storjury i etterforskningen etter skandalen.
Forklaringene var lenge vært en godt bevart hemmelighet.
– Det beste for landet
Nixon forteller videre at han sto overfor to alternativer som var verre.
INNSATT: Richard Nixon var USAs president fra 1969 til 1974, og er den 37. presidenten i rekken. Her sitter han ved pulten i Det ovale kontor i Det hvite hus i 1969.
Foto: Uncredited / Ap– Riksrett ville tvinge støttespillerne mine til å dømme meg, mens en høring ville ha vart i mange måneder. Det ville ha lammet det politiske systemet i lang tid fremover, sier han.
Han mener han gjorde det beste for landet ved å kaste kortene.
Dermed slapp Nixon å bli stilt for riksrett og han slapp all tiltale fordi han ble benådet Gerald Ford, som tok over presidentstolen og var Nixons visepresident.
I sin avskjedstale til det amerikanske folk sa han følgende: «Only if you have been in the deepest valley, can you ever know how magnificent it is to be on the highest mountain».
Richard Milhous Nixon, republikaneren med sin lange politiske karriere fikk ikke fullføre sin andre periode som landets president. Han satt i presidentembetet fra 1969 til 1974. Nixon døde av slag 22. april 1994 og ble 81 år gammel.