Nye toner mellom øst og vest i 2016?

15. desember i fjor fikk folk på Moskvas berømte gågate, Gamle Arbat, plutselig se noe overraskende. En høy tynn mann med grått hår kom gående, omgitt av noen, men ikke plagsomt mange sikkerhetsvakter, samtidig som han kikket inn i vinduene med tradisjonelle russiske suvenirvarer.

Det var den amerikanske utenriksministeren John Kerry som mellom møter med sin russiske kollega Sergej Lavrov og den russiske presidenten Vladimir Putin, hadde lagt inn en tur ute blant det russiske folk.

Clinton på joggetur

Det var nesten som vi var tilbake i de gode gamle 1990-årene, da daværende amerikansk president Bill Clinton ble observert joggende over den Røde plass.

Hva var dette? Var det tid for enda en «reset», en omstart av de russisk-amerikanske forbindelsene, etter to år der det var gått fra dårlig til verre, og nesten tilbake til slik det var under den kalde krigen?

Ofrer ikke Ukraina for Syria-enighet

For det var neppe noen tilfeldighet at John Kerry valgte å legge inn en slik «folkelig» handling i sin ellers så stramme politiske timeplan.

Ville han vise at det verste var over? At Vestens raseri etter den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya våren 2014 nå var i ferd med å mildnes, til fordel for pragmatisk samarbeid om Syria og kampen mot islamsk fundamentalisme?

Selvfølgelig var Kerry og vestlige ledere raskt ute med å si at det ikke var slik, at Ukraina ikke er glemt og at sanksjonene mot Russland skal fortsette, i det minste til avtalen om en tilbakeføring av separatistkontrollerte områder i Ukraina er fullført.

Men det at Kerry nå valgte å gjennomføre et besøk i Moskva på den måten han gjorde, er interessant, og det skal bli spennende å se hva slags føringer dette får for andre vestlige ledere, for eksempel norske.

• Les også: Slik vil verda endre seg i 2016

Hatsk og uforsonlig

For det er nok USA som bestemmer hvordan Vestens kontakt med Russland skal være i 2016. Fra russisk side har ordbruken mot USA, og ikke minst president Barack Obama, vert hatsk og uforsonlig de siste årene.

Ja, den var faktisk hatsk før det dro seg til for alvor rundt Ukraina-krisen. Bombingen av Libya og den vinglete og – sett med russiske øyne – naive støtten til ulike syriske opprørsgrupper, har gjort at Russland har valgt å legge seg på en tøff konfrontasjonslinje som toppet seg med hendelsene i Ukraina.

De statskontrollerte russiske TV-kanalene og den engelskspråklige Russia Today har hamret løs mot det de kaller vestens dobbeltmoral, ledet fra Washington.

Russerne er stadig mer negative til USA

Meningsmålinger viser også at stadig flere russere de siste årene har blitt mer negative til USA og amerikanere. En undersøkelse som ble gjort av det respekterte Levada-senteret i januar 2015 viste at fire av fem russere var negativt innstilt til USA, en fordobling i løpet av et år.

Men etter at Russland valgte å gå inn militært i konflikten i Syria høsten 2015, på president Bashar al-Assads side, har situasjonen endret seg dramatisk.

Sammen med avtalen om det iranske atomprogrammet som det ble enighet om sommeren 2015, er det plutselig flere viktige internasjonale spørsmål der USA og Russland i alle fall delvis har felles interesser, selv om det også er motsetninger, til dels svært grunnleggende motsetninger.

Svartehavsfienden

Men Russland har med et finurlig og tidvis dristig internasjonalt spill, tvunget USA til å sette seg ned for å snakke med dem, samtidig som russiske medier nå sparer den mest aggressive ordbruken til sin historiske Svartehavsfiende; Tyrkia.

Det er to saker som kan komme til å avgjøre om det blir en omstart eller «reset» av de russisk-amerikanske forbindelsene inn i 2016, og de henger trolig sammen, uansett hvor forskjellig utgangspunktet er.

• Les også: Erdogan: – Hitlers styresystem var effektivt

Syria og Ukraina – hva skjer i 2016?

Hvis man lykkes med å få de fleste partene i konflikten i Syria til å sette seg ned ved forhandlingsbordet, og disse partene får støtte fra Russland og USA til å bli enige om et veikart mot fred, så kan det åpne for ny tillit i internasjonal storpolitikk.

I tillegg: Hvis Russland til slutt sier at «nok er nok» og tvinger de prorussiske separatistene til å gå med på lokalvalg under internasjonal kontroll, i tråd med ukrainske lover, så kan det også åpne for en gradvis avvikling av sanksjoner og mot-sanksjoner.

Dette kan igjen lette spenningen vi har sett bygge seg opp i Europa, også rundt Norge, de siste årene. Her må nok også USA bruke sin innflytelse til å tvinge de mest radikale nasjonalistene i Ukraina til å gi noe etter, det er mye bitterhet etter nesten to år med krig og nesten 10.000 døde.

En tilbakeføring av Krimhalvøyen under ukrainsk kontroll er det knapt noen som tror på lengre.

Kald krig eller avspenning?

Samtaler mellom lederne for Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike kan i alle fall være med på å sikre at det ikke går fra vondt til verre i Ukraina.

Minsk-avtalen fra februar 2015 forlenges inn i 2016, men de planlagte lokalvalgene i Donbassområdet skyves helt fram til begynnelsen av 2017.

Men mye kan gå galt i begge disse konfliktområdene ennå, det vet nok de som bestemmer både i Washington og Moskva. Og det er også skremmende å se at det på begge sider ser ut til å være mange som faktisk ønsker seg tilbake til konflikt og kald krig, og ikke vil ha noen avspenning.

I alle fall ikke ennå.

• Les også: Ministre fikk Putin-sitater i nyttårsgave
• Les også: Gir gaver til russiske julebukker for å bli lykkelige