Ny regjering, fortsatt like håpløst

– Den nye regjeringen er like korrupt som den gamle. Det er andre navn på ministrene, men de er ikke noe bedre. De kommer ikke til å løse denne krisen, sier Housam Tabsh, en 46 år gammel heismontør i Beirut.

– Det eneste poenget med den nye regjeringen er å vise verden at vi har en, slik at vi kan få nye lån fra Verdensbanken, sier Tabsh.

Han har slitt med å finne arbeidsoppgaver i hjembyen. Når strømmen er borte går ikke heisen og da trenger ingen en heismontør.

– Jeg har ikke vann og ikke elektrisitet i huset. Jeg har ikke noe håp om at denne regjeringen kommer til å gjøre ting bedre, sier Tabsch på telefon fra Beirut.

Landets rikeste blir statssjef

Den forrige regjeringen gikk av i august i fjor, etter at den tragiske eksplosjonen i Beirut. Eksplosjonen som tok livet av 200, blir av mange i Libanon ikke sett på som kun en tragisk ulykke. Den sees på som et symbol på en korrupt regjering som ikke gjorde nok for å forhindre at noe slikt skjedde.. Eksplosjonen har heller ikke ført til noen gransking.

Det siste året har det blitt gjort tre forsøk på å forme en ny regjering.

Regjeringen som ble presentert på fredag ledes av Najib Mikati. Han er en milliardær som har vært landets statsminister to ganger før.

De fleste av ministrene er teknokrater. Landets tidligere sentralbanksjef, Youssef Khalil, blir finansminister. Han skal så snart som mulig ta en prat med det Internasjonale Pengefondet, IMF, for å få nye lån til Libanon. Statskassen er bunnskrapt for lengst.

– Et lite steg ut av krisen

– Folk har ikke trodd at det kunne bli noe verre, med finanskrise, eksplosjon og pandemi. Så har det likevel gått nedover dag for dag.

Det sier Bendik Sørvig. Han har bodd i Libanon i flere år og er stedlig representant for hjelpeorganisasjonen NORWAC.

– En regjering kan i beste fall være et første lite steg på vei ut av krisen, med mangel på elektrisitet, drivstoff og andre basisvarer. Det er i hvert fall en forutsetning. Men det ligger ingen snarlige løsninger på bordet.

– Libanon er et konkursbo hvor de aller fleste har mistet nesten alle sine oppsparte midler.

Ingen strøm, ingen internett, intet brød

– Det finnes ingen bensin på bensinstasjonen, det finnes ikke strøm og dermed ikke internett. Det sier cyberekspert Ai Sibai på telefon fra Istanbul. I likhet med tusenvis av utdannede libanesere har han og kona forlatt hjemlandet.

– De fleste av mine venner og kollegaer har flyttet utenlands. Jeg kommer ikke tilbake før strøm og internett er tilbake 24 timer i døgnet. Jeg har ikke håp om at det kommer til å skje på mange år.

Ifølge Verdensbanken er den økonomiske krisen i Libanon en av de verste som verden har opplevd i moderne tid. Tre av fire libanesere lever, ifølge FN-organet ESCWA, under fattigdomsgrensen. Libanon har inntil nylig vært et land der mange innbyggere hadde en relativt god levestandard.

Libanon har opparbeidet seg en enorm statsgjeld. Staten sliter nå med å finansiere drivstoff som trengs for å generere elektrisitet.

– Det har gått så langt denne sommeren at brødet forsvant fra butikkhyllene fordi bakeriene ble rammet av strømkutt, sier Sørvig.

Hvordan kunne det gå så galt?

Korrupt regjering

– Landet har i årevis blitt styrt av politikere som også har aksjer i samfunnskritiske bedrifter. Strømleverandører, søppelhåndtering, havnelager. Spesielt det at de har eierskap i strømforsyning har vært katastrofalt for landet, sier statsviter ved Høyskolen i Østfold Rania Maktabi.

Hun forteller om mektige politikerfamilier som har nektet å godkjenne reformer som ville ha fått slutt på at politikere tjener penger på at folk vil ha vann i kranen, eller søpla tømt.

– De unge som har demonstrert for politiske reformer blir ikke lyttet til. Det har vært store demonstrasjoner både i 2015, 2018 og 2019. Protestene har ikke ført til endring i det politiske systemet, sier Maktabi.

WhatsApp-skatt

I 2019 var det igjen demonstrasjoner, den gangen var det en ny skatt på WhatsApp-samtaler som fikk folk ut i gatene. Det endte med voldelige sammenstøt.

– Flere av de som har demonstrert har blitt satt i fengsel. De ble stilt for en militær domstol. Det ble et vendepunkt, folk har ingen tiltro til at politikerne er villig å endre det korrupte systemet, sier Maktabi.

– Politikere er blitt så redde for folk at landets president ikke torde å vise seg på gata etter eksplosjonen i fjor, sier statsviteren med røtter i Libanon.

Strømkrise

Det korrupte politiske systemet har blitt spesielt tydelig i måten strøm lages og distribueres til folk.

– Drivstoff har vært subsidiert av staten. Nå som subsidiene faller ser vi utstrakt spekulasjon i form av smugling, og hamstring, i påvente av at den uunngåelige prisstigningen skulle gi selgerne ekstra gevinster, sier Sørvig

– Det er en av grunnene til mangelen vi har sett denne sommeren. Folk har måttet stå timevis i kø for noen liter bensin. Strømaggregatene har stanset opp fordi folk ikke lenger har råd.

Libanon har denne uken snakket med nabolandene Syria, Jordan og Egypt om å kjøpe gass og olje. For å få til dette må landet få nye lån fra Verdensbanken. Forhandlinger om lån er noe av det første regjeringen skal snakke om når de har sitt første møte på mandag.

Les mer om Libanons krise her