Første del av rapporten, som legges frem mandag klokken 10.00, ser på tilstanden i dag og hva hvordan vi venter at klimaet vil utvikle seg videre.
– Rapporten har sett på alt som har kommet av naturvitenskapelig klimaforskning de siste åtte årene, sier forsker Bjørn Samset ved Cicero senter for klimaforskning til NRK.
Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
Den forrige rapporten la grunnlaget for Parisavtalen i 2015. Nå er håpet at den nye rapporten skal hjelpe til med en ny enighet på klimatoppmøtet i Glasgow i november.
Samset sier at han i arbeidet med rapporten har fått innblikk i deler av klimaforskningen som han ikke har jobbet så mye med før.
– Det ekstra innblikket i hvor raskt endringene går på så mange områder på en gang gjør meg enda mer bekymret enn tidligere, sier han.
Sterkere ord
– Sånn helt overordnet er det klart at jeg er bekymret for klimaendringene., sier Cicero-forsker Bjørn Samset.
Foto: CICERORapporten tar både for seg tilstanden i dag, og hva man kan vente seg i årene fremover.
– Den ser på hva klimatilstanden er i dag, hva vi måler av klimaendringer og hva vi kan si at er menneskeskapt eller ikke, sier Samset.
I tillegg ser på hvordan klimaet kommer til å utvikle seg fremover, avhengig av om vi slipper ut mye eller lite klimagasser.
– Forskningen går fremover år for år og vi blir sikrere og sikrere på hva som foregår, så man kan absolutt forvente at det blir sterkere ord enn det som er blitt brukt tidligere, sier Samset.
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Den britiske politikeren Alok Sharma skal lede klimatoppmøtet i Glasgow i november.
– Dette kommer til å bli den kraftigste advarselen så langt, sier Alok Sharma.
Han regner med at klimapanelet tydelig vil slå fast at menneskelige handlinger forsterker den globale oppvarmingen.
– Vi er på kanten av en katastrofe, sier Sharma til The Observer.
– Vi har ikke råd til å vente to år, fem år, ti på. Dette er øyeblikket, fortsetter han.
Innholdet av CO₂ i atmosfæren måles i deler per million, på engelsk parts per million (ppm).
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
Utsatt i ett år
Samset sier at det er fullstendig enighet om hovedkonklusjonene i rapporten.
– Som gruppe er vi veldig stolte av arbeidet som vi har levert. Vi håper og tror at den vil legge et godt grunnlag for klimaforhandlingene i Glasgow i november, sier han.
Professor Asgeir Sorteberg ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen har vært en av tre redaktører for kapittelet om ekstremvær.
Han sier at pandemien har gjort arbeidet vanskeligere. Rapporten skulle vært ferdig i fjor, men er blitt utsatt i ett år.
– Vi har hatt masse digitale møter i stedet for å kunne møtes fysisk. Det har vært en stor utfordring når det er med forskere fra hele verden. Noen steder er det midt på natten når det er midt på dagen andre steder, sier Sorteberg til NRK.
