FOLKEVALGT DIKTATOR: President Hugo Chavez, som ofte beskrives som en venstre-populistisk anti-kapitalist, blir anklaget av mange for å ha kjørt Venezuela økonomi i grøften.
Det har lenge vært uro og konflikt i Venezuela. Det toppet seg med kuppforsøket mot president Hugo Chavez i april i fjor, og ble akutt da en bred borgerfront krevde presidentens avgang før jul. I en ni uker lang nasjonal protestaksjon markerte de sitt syn med daglige demonstrasjoner. Men president Chavez holdt ut, og på nyåret ble streikeaktiviteten innstilt.
Da partene så underskrev en holdnings- og intensjonsavtale for en uke siden ble det tent et håp. Det var Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), under ledelse av generalsekretær Cesar Gaviria, som samlet partene ved ”dialogbordet” og formulerte et dokument i åtte punkter der poenget var at partene skulle vise folkeskikk og respektere hverandre i ord og handling.
Hardt slag
Det var derfor i strid med avtalens ånd da Overvåkningspolitiet før helgen arresterte den ene av de to opposisjonslederne, Carlos Fernández, og etterlyste den andre Carlos Ortega. De to lederne symboliserte bredden i motstanden mot den folkevalgte presidentens regjeringsstil og økonomiske politikk. Fernández er næringslivsleder og Ortega er fagforeningsleder.
Begge mener presidenten ruinerer landet med sin økonomiske politikk, mens Chavez på sin side kaller de to for terrorister og fascister. Fernandez sitter nå i husarrest i sitt eget hjem, og venter på en rettssak der han kan bli dømt til 26 års fengsel.
Juridisk sett kan president Chavez ha rett i at de to aktivistene kan ha gjort seg skyldig i lovbrudd ved å oppfordre til sivil ulydighet samt true rikets sikkerhet gjennom massedemonstrasjoner og protestaksjoner. Men det er neppe lurt i den aktuelle situasjon.
Strategisk tenkning
Nå har president Chavez tydeligvis lite til overs for den slags politisk tenkning. Når USA når gir uttrykk for bekymring over den 63 år gamle Fernández’ situasjon, svarer Chavez retorisk: Hvor stor var bekymringen for meg da jeg ble avsatt og internert 48 timer i april?
Han viser til at den spanske ambassadør var i presidentpalasset og ønsket kuppmakerne lykke til. Og har samtidig en hilsen til det hardt prøvede nabolandet Colombia. Der befinner Pedro Carmona seg, mannen som i april var kupp-presidenten i 48 timer.
President Chavez hevder at myndighetene i Colombia feiret kuppet i Venezuela, før forsøket mislykkedes. Han avviser at han og hans regime støtter eller har forbindelse med de marxistiske geriljaene i nabolandet. Og han er særdeles skarp i sine advarsler til OAS-leder og tidligere president i Colombia Cesar Gaviria. I en direkte henvendelse til Gaviria minner han om at Venezuela er en selvstendig nasjon og at Gaviria som selv har vært president vet hva det betyr.
Usikker fremtid
Selv om konflikten på ingen måte var løst, var det en allmenn oppfatning at situasjonen i Venezuela var i ferd med å normaliseres. I henhold til konstitusjonen så kan det holdes en folkeavstemming om presidentens fremtid når to forutsetninger er møtt. Det må være mange nok som krever det, og presidenten må ha fullført halvparten av den perioden han er valgt for.
Opposisjonen har samlet inn og overlevert tilstrekkelig mange godkjente underskrifter, og i august er Chavez halvveis i sin embetsperiode. Han har tidligere vist til grunnloven og sier at han kun respekterer den. Ikke så rart når den er skrevet på bestilling fra nettopp Hugo Chavez og godkjent av en Kongress satt sammen av den samme Chavez.
Det er nå usikkert om han vil være like tro mot grunnloven dersom en avstemming i august kan gå ham i mot. Chavez har hele tiden sagt han er sikker på å komme godt fra et slikt referendum. Selv om det er stor motstand i alle middelklassens grupper og avskygninger, har han solid støtte blant de fattige og arbeidsledige. Og dem er det flest av. Han bør således ikke ha noe å frykte ved en slik tillitsvotering i august. Men han kan ikke være helt sikker. Det kan være årsaken til hans harde linje mot den forholdsvis forsoningsvillige opposisjonen.