NRK svarer: Kan Russland angripe Norge?

Over 2700 spørsmål er besvart i NRK svarer om krigen mellom Russland og Ukraina. Her er et utvalg av dem.

Les alle svarene nederst i saken.

Hva vet vi om hva russiske borgere får inn av opposisjonelle medier?

– Det russiske nettet er forholdsvis åpent. Alle som har internett og ønsker det kan få informasjon og desinformasjon der, svarer Arild Moe, statsviter og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

En opposisjonell TV kanal – TVRain sender fortsatt – bare på nettet og merket som utenlandsk agent, med fyldig informasjon. Novaya Gazeta er tilgjengelig på nett med steinhard kritikk av Putin.

Men samtidig er det klart at en stor – om enn minkende – del av befolkningen nøyer seg med nyheter fra de statlige TV kanalene. Det kan være ubehagelig å søke alternativ informasjon, forklarer eksperten.

– I tillegg skal vi ikke gjøre oss for kjepphøye overfor vanlige russere, innvender Moe.

– I USA har en stor del av befolkningen sluttet seg til de patente løgnene fra Trump – selv om de burde ha de beste forutsetninger for å gjennomskue ham.

Hvor sannsynlig er det at Russland vil gi seg med å føre krig i Ukraina?

At Russland gir seg eller trapper ned krigføringen er på kort og mellomlang sikt lite sannsynlig.

Det mener Tobias Sæther, som forsker på Ukraina-prosjektet ved Stabsskolen.

– Krigen går ikke etter planen for Russland, og de politiske og menneskelige kostnadene er store. Men gjennom retorikk, tiltak i forsvarsindustrien, i økonomien og strukturelle og mobiliseringstiltak viser Russland vilje til angrepskrig over lengre tid.

At Russland skal lykkes med å ta store deler av Ukraina som ikke allerede er okkupert fremstår imidlertid lite sannsynlig. For hvor skulle kapasitetene og kløkten som kreves komme fra? spør Sæther selv.

– Et kupp i Russland har skjedd før. Et slikt vil antagelig heller komme fra eliten enn som folkelig motstand, men fremstår ikke som veldig sannsynlig. Et utfall som heller ikke må utelukkes er en seier eller delseier til Ukraina. Ukrainerne har vist både evne og ikke minst vilje, og har også en temmelig samlet euro-atlantisk samling av stater å støtte seg på, konkluderer Sæther.

Kan det være mulig og tror dere Russland har tenkt til å angripe Norge?

– Det tror jeg ikke, men det er ikke umulig på sikt, sier Håvard Bækken, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier med doktorgrad i Russlandstudier fra Universitetet i Oslo.

Bækken poengterer at denne usikkerheten gjør at naboforholdet vårt til Russland alltid er en viktig faktor når vi legger planer for det norske forsvaret.

Hvorfor klarer ikke NATO å få slutt på krigen?

Nato er sterkere enn Russland militært. Men Nato er ikke direkte involvert i krigen.

Det poengterer Kjølv Egeland som er fredsforsker ved Folkerettsinstituttet.

NATO har bidratt med våpen og økonomisk støtte, men ikke med soldater. Argumentet for å ikke delta fysisk i krigen har vært at man ikke ønsker å trappe den opp.

– En direkte involvering av Nato-land (eller andre land for den del) vil kunne føre til en dramatisk opptrapping både "horisontalt" (altså geografisk, at flere land blir involvert) og "vertikalt" (at brutaliteten øker), opplyser Egeland.

– I stedet forsøker NATO å presse russerne ut av Ukraina på en saktere, men sikrere måte, forklarer han videre.

Fungerer sanksjoner som er iverksatt mot Russland?

Til sammen utgjør sanksjonene et politisk-økonomisk pressmiddel som skal svekke Russlands motivasjon til å krige videre mot Ukraina.

– I statene som har iverksatt sanksjoner er tålmodigheten satt på prøve: Hvor lenge vil disse tåle bivirkningene av sanksjonene?

Det sier Kirsti Stuvøy, som forsker på internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk.

– I Russland fungerer sanksjonene i den forstand at de har stor innvirkning på økonomien, og i høst forventes det at disse effektene blir enda tydeligere. Særlig er det spådd at sanksjonene vil ramme livsvilkårene til mange russere, legger Stuvøy til.

Hun tror at det er mindre sannsynlig at sanksjonene kan fungere på den måten at makteliten rammes og starter med å presse på for politisk endring utover høsten. Putin iverksetter nemlig tiltak for å motvirke de negative effektene av sanksjonene samtidig som han søker andre markeder og inntjeningsmuligheter.

Samlet sett mener Stuvøy at virkningen av sanksjonene fremdeles er usikker.