Hopp til innhold

Knytter norske bankinvesteringer til ødeleggelse av regnskog

Norske finansinstitusjoner har investert i selskaper som knyttes til både menneskerettighetsbrudd og avskoging på øya Borneo, hevder Etisk bankguide i fersk rapport. Bankene kjenner seg ikke igjen i kritikken.

PENAN

I 2010 jublet urbefolkningen i Sarawak på Borneo da Oljefondet svartelistet selskapet Samling Global, kritisert for store miljøødeleggelser på Borneo. Nå er norske forbindelser til selskapene som opererer på øya igjen i fokus.

Foto: Saeed Khan / AFP

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Presisering 1: I den første versjonen av denne artikkelen sto det at norske finansinstitusjoner har investert nær fire milliarder kroner i de fem aktuelle selskapene.NRK presiserer at rapporten til Etisk bankguide ikke kun omfatter norskeide finansinstitusjoner, men også omfatter fond eid av banker som opererer i det norske markedet, men har hovedkontor i andre nordiske land.

Presisering 2: NRK har i siste nettartikkel om saken valgt å nedjustere de norske finansinstitusjonenes investeringer i fond som har eierandeler i «Borneo-selskapene» fra 4 til 3,5 milliarder kroner. Årsaken er at FIVH i en mail til NRK sier at «4 milliarder er summen av alle beholdninger i disse selskapene i alle fond når man ansvarliggjør hver bank for hele verdien av fondenes investeringer i hvert enkelt selskap. Hvis man imidlertid teller verdien av investeringene i fondet som sparebankene distribuerer kun en gang – blir totalsummen 3,573 milliarder kroner».

Det er avsløringene i dokumentarfilmen «The Borneo Case» som har ført til at Etisk bankguide har gransket norske bankers investeringer i fem konkrete selskaper. Selskapene er valgt fordi deres virksomhet på ulike måter kan knyttes til menneskerettighetsbrudd, særlig brudd på urfolks rettigheter, og avskoging på Borneo.

Banker har et stort etisk ansvar. Når du setter inn penger på en konto, eller investerer i et fond som bankkunde, må bankene sørge for at pengene ikke går til å ødelegge regnskog eller fører til brudd på urfolks rettigheter, sier rådgiver Ingrid Stolpestad i Framtiden i våre hender.

Urbefolkning

Urbefolkningen har kjempet for sine rettigheter i en mannsalder, men blitt overkjørt av sine egne folkevalgte på Borneo, viser dokumentaren The Borneo Case.

Foto: Saeed Khan / AFP

Etisk bankguide er et samarbeid mellom Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender. De legger i dag frem rapporten «The role of Norwegian banks in the Borneo crisis». Den viser at fond eid av banker som opererer i det norske markedet har investert 3,5 milliarder kroner i de fem aktuelle selskapene. Flere norske sparebanker kommer dårlig ut i rapporten.

Måtte flykte fra Borneo

Mutang

Mutang Urud vokste opp i regnskogen på Borneo og ber norske banker ta bevisste valg for å unngå å delta i ulovlig hogst i hjemlandet. Han deltar i Urix på NRK2 i kveld.

Foto: Sindre Olav Edland-Gryt / Framtiden i våre hender

Ødeleggelsen av regnskogen på øya Borneo, som deles mellom Indonesia og Malaysia, blir omtalt som en av vår tids største miljøforbrytelser. Sentralt står hensynsløse og korrupte politikere med globale forbindelser, heter det i «The Borneo Case».

Dokumentarfilmen, som har Norgespremiere i dag og vises på NRK2 kl. 21.35, skildrer hvordan korrupsjon og maktmisbruk rammer mennesker og natur gjennom historien til Mutang Urud og Clare Rewcastle Brown.

Mutang Urud vokste opp i regnskogen på Borneo og engasjerte seg som ung i motstanden mot tømmerhogst da bulldozere dukket opp i hans hjemtrakter. Kampen førte ham verden rundt i håp om internasjonal hjelp, men myndighetene i hjemlandet hadde liten sans for hans rop om hjelp, og han måtte til sist søke tilflukt i Canada i frykt for sitt eget liv.

Etter 20 år i eksil får han vite at hjemstedet igjen er truet, denne gangen av et stort damprosjekt. Området hvor han vokste opp vil snart ligge under vann og ødelegge den siste rest av regnskogen dersom han ikke foretar seg noe. Skal han reise hjem, selv om det kan sette både hans eget og andres liv i fare?

Borneo avskoging

I november 2013 var arbeidet med damprosjektet i gang for fullt i Baram River i Long Keseh, i Malaysia's Sarawak der Mutang Urud kommer fra.

Foto: Mohd Rasfan / AFP

Avslørte storstilt korrupsjon

Samtidig får den britiske journalisten Clare Rewcastle Brown nyss om damkonstruksjonen på Borneo, hvor også hun vokste opp. Hun bestemmer seg for å gå kreativt til verks for å undersøke hvem det er som tjener på avskogingen og om virksomheten foregår på lovlig vis.

Med list og lempe identifiserer hun koblingene mellom avskogning, ledende politikere og internasjonale banker i det som til sist munner ut i «verdens største finansskandale»1MDB.

Avsløringene som skildres i dokumentarfilmen førte Clare Rewcastle Brown til topps på Fortunes liste som en av verdens 50 viktigste ledere.

Clare Rewcastle Brown og Mutang Urud

Clare Rewcastle Brown havnet på Fortunes liste som en av verdens 50 viktigste ledere etter sine avsløringer i The Borneo Case. Denne uken besøker hun og Mutang Urud Norge.

Foto: Sindre Olav Edland-Gryt / Framtiden i våre hender

Store sprik i etisk praksis

De fem selskapene rapporten «The role of Norwegian banks in the Borneo crisis» fokuserer på er IOI Group, Wilmar, BHP Billiton, Deutsche Bank og AAK.

Rapporten viser at 12 av 13 banker har investert i minst ett av de fem selskapene. Etisk bankguide har i den forbindelse stilt hver bank en rekke spørsmål relatert til urfolk, miljø, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

– Bankene som gjør en god innsats på etikk og bærekraft har jobbet med dette over flere tiår og etablert gode systemer, sier Jorge Jensen, Fagdirektør for Finans i Forbrukerrådet.

Borneo

Ødeleggelsen av regnskogen på øya Borneo, som deles mellom Indonesia og Malaysia, blir omtalt som en av vår tids største miljøforbrytelser.

Foto: Vincent Thian / AP

Men enkelte norske banker har stadig en lang vei å gå, ifølge Etisk bankguide. De har derfor sortert bankene inn i tre grupper.

– De beste bankene har tatt mye ansvar. Banken KLP har til og med besøkt Borneo. At enkelte banker tar mye ansvar viser at det er mulig, sier Ingrid Stolpestad.

Bankene i den første gruppen gjør mye for å kontrollere at selskaper det investeres i holder etisk standard i forhold til urbefolkning. I den andre gruppen tas det enkelte grep, mens i den tredje gjøres det svært lite, heter det i rapporten.

Storebrand, KLP, Swedbank og DNB omtales i den første gruppen, mens Handelsbanken, Danske bank og Nordea havner i den andre.

Sparebank 1 på jumboplass

Det er banker i Sparebank 1-alliansen som har et spesielt forbedringspotensiale, ifølge rapporten. Det gjelder Sparebanken 1 Hedmark, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 SR og Sparebanken Vest, hvor sistnevnte ikke er en del av Sparebank 1-alliansen.

Palmeolje

Der det en gang var frodig regnskog preger nå palmeoljeplantasjene terrenget.

Foto: Romeo Gacad / AFP

– De fem utøver i liten grad aktivt eierskap. Det betyr at de i liten grad tar opp problematiske forhold med selskapene de investerer i, og vi opplever at de dytter fra seg mye av ansvaret for hvor de investerer kundenes penger, sier Stolpestad.

Kommunikasjonsdirektøren i Sparebank 1 Kristin Vetleseter påpeker at bankene i alliansen er selvstendige selskaper, samt at de ikke har en felles policy på etikk og bærekraft, og henviser derfor Urix til hver enkelt bank.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

MALAYSIA

Regnskogen er fjernet fra enorme områder på Borneo.

Foto: Saeed Khan / AFP

Samtlige av Sparebank 1-bankene nevnt påpeker at tema og problemstillinger som reises i undersøkelsen er viktige for dem og deres kunder.

– Vi strekker oss etter de samme etiske standardene som andre i finansbransjen. Målet er å bli litt bedre på dette området - hele tiden, sier Hans Tronstad som er kommunikasjonsdirektør SpareBank 1 SMN

Tronstad understreker at de har svart etter beste evne, men ikke gjenkjenner svarene i rapporten og derfor er usikre på om konklusjonen er trukket på riktig grunnlag.

Siv Stenseth, kommunikasjonsdirektør i Sparebank 1 Hedmark og Lars Ove Breivik, informasjonssjef i Sparebanken Vest, påpeker det samme.

– Vi har vært helt åpne på våre kunders kronemessige eksponering mot de fem selskapene, vår generelle policy og hvordan vi forholder oss til våre fondsleverandører og deres oppfølging av selskaper det investeres i, sier Lars Ove Breivik.

Borneo

The Borneo Case skildrer hvordan korrupsjon og maktmisbruk har rammet urbefolkningen og deres livsførsel på Borneo.

Foto: Andy Wong / AP

Urfolk spesielt viktig

– Når det gjelder forhold rundt urfolk er dette et særdeles viktig tema for oss fordi vi i hovedsak opererer i Nord-Norge, som er en sentral del av det samiske området, påpeker Stein Vidar Loftås, Kommunikasjonssjef i SpareBank 1 Nord-Norge.

– Vi kjenner oss overhode ikke igjen i beskrivelsen som en lite etisk- og bærekraftsorientert bank, men ser at vi må bli flinkere til å fortelle om det vi faktisk gjør, sier Loftås.

Vil ta grep om nødvendig

Konserndirektør Tor Christian Haugland i Sparebank 1 SR mener også at bankens forbedringspotensial ligger i kommunikasjon med kundene, ikke måten de investerer på, og at dette er et arbeid de allerede er godt i gang med på sine nettsider.

Sarawak

Avskogingen i Sarawak på Borneo har vært omstridt i flere tiår, skildret i dokumentarfilmen The Borneo Case.

Foto: Staff / Reuters

– Kritikken vi først og fremst har fått er at vi ikke er flinke nok til å synliggjøre det vi gjør, mener han.

SpareBank 1 Nord-Norge har selv ingen indikasjoner på at selskapet AAK opptrer i strid med etiske prinsipper og etterlyser ytterligere dokumentasjon fra Etisk bankguide.

– Skulle det vise seg at AAK opptrer i strid med allment aksepterte etiske verdier vil vi vurdere vår involvering, sier Stein Vidar Loftås.

SISTE NYTT

Siste nytt