Norske eksperter mener Russland har større tap enn noen gang

Det pågår svært intense kamper i og rundt byen Avdijivka øst i Ukraina.

Ifølge ukrainske militære myndigheter har russerne intensivert sine angrep de siste dagene.

En ukrainsk soldat dokumenterte for noen uker siden den dramatiske situasjonen i skyttergravene ved Avdijivka.

De ukrainske og russiske soldatene står svært nær hverandre.

Okkupasjonsstyrkene skal i de seneste kampene ha brukt bomber, raketter og mer enn 1000 artillerigranater.
Avdijivka skal nesten være omringet av russiske styrker.

Høye tall

Verken russiske eller ukrainske myndigheter forteller om hvilke tap de selv har. Men fra ukrainsk side blir det hevdet at 931 russiske soldater ble såret eller drept hver eneste dag i november.

Britisk militær etterretning sier at disse tallene er sannsynlige.
Dette er de høyeste tallene hittil i krigen.Tidligere i år skal det høyeste tallet ha vært 776 drepte og sårede hver dag i forbindelse med kamper ved byen Bakhmut.

En norsk militær ekspert sier til NRK at de nye tallene trolig viser en tendens.

– De britiske tallene virker troverdige, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole.

Han mener at britene legger stor vekt på å undersøke informasjonen nøye før de publiserer den. Ifølge Karlsen har britisk etterretning vært en god kilde gjennom hele krigen.

Også en forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt sier til NRK at utviklingen ser ut til å være slik britene beskriver.

– Man må jo alltid være forsiktig med å ta sånne tall helt bokstavelig, men trenden i det, at det nå har blitt en økning i russiske tap i forhold til tidligere, tror jeg nok vi skal stole på, sier forsker Karsten Friis ved NUPI.

– Høy toleranse for tap

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa denne uka at Russland har bygd opp store lagre av raketter foran vinteren, og at det vil komme nye angrep mot kraftanlegg og infrastruktur.

Nato-sjefen mente at russerne vil forsøke å legge Ukraina i mørke og kulde. Han påpekte at den russiske ledelse har en stor toleranse for å miste soldater.

– Vi bør ikke undervurdere Russland. Vi har sett at president Putin har en høy toleranse for tap. Hittil har de mistet 300.000 soldater, understreket Stoltenberg i forbindelse med et møte med Natos utenriksministre.

– Bruker fotsoldater

Forsker Karsten Friis sier at russerne forsøker å omringe Avdijivka for å få kontroll over byen. Dette har pågått i mange uker.

– Det har ikke gått spesielt bra. Et visst framskritt har de hatt, men ikke noe gjennombrudd, påpeker han. Ifølge forskeren har russerne brukt samme framgangsmåte som flere andre steder.

Den går ut på at de bruker fotsoldater eller infanterister for å avsløre hvor ukrainerne holder til, hvor de skyter fra. Dermed kan de skyte artillerigranater mot dem.

– Det er en veldig menneskekostbar måte å operere på. Og det er nok grunnen til de høye tallene, understreker Friis.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen sier at russerne er villige til å ta svært store tap.

– De prøver å ta områder på en veldig gammeldags måte med å sende inn bølger av soldater, de har veldig liten respekt for menneskeliv, mener eksperten.
Han sier at dette skjer fordi russerne ikke er i stand til å gjennomføre mer avanserte operasjoner, de faller tilbake på det enkle og forbruker mennesker.

Veien videre

Den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba deltok denne uka for første gang på et møte i Brussel med kollegaer i Nato. Han var lite begeistret for å få spørsmål fra journalister om krigstretthet i vestlige land.

Ukrainske myndigheter har fortsatt som mål å få frigjort alt territorium som russerne har tatt.

– Det mest sannsynlige scenarioet etter min vurdering er en langvarig utmattelseskrig, og den har jo nå vart siden 2014 i realiteten, sier Karlsen.
Han tror ikke at president Putin vil forhandle om fred så lenge han sitter ved makten.

Friis tror at krigen kommer til å gå inn i en roligere fase nå som vinteren kommer med kulde og mørke. Han mener at ukrainerne vil stå overfor flere utfordringer fordi de vestlige forsyningene av våpen og ammunisjon ser ut til å bli mindre.
Men ett viktig resultat av krigen kommer til å stå igjen, understreker Friis.

– Ukraina tilhører det vestlige fellesskapet i framtiden. Det er ikke lenger et land der ute, det har blitt en del av europeisk politikk, understreker NUPI-forskeren.