– Jo mindre vi får, jo flere soldater vil bli drept

– Der oppe bodde det en mann. Da han lå og sov, ble bygningen truffet. Han overlevde ikke.

Igor (37) peker på en boligblokk med et stort hull i vegen. Han sitter bak rattet i varebilen sin.

Hver dag kjører han til butikken han driver i sentrum av Kherson. Hver dag ser han at hjembyen blir litt mer ødelagt.

Livet blir stadig farligere for innbyggerne i Kherson.

Kherson ligger ved elva Dnipro. På den andre siden står de russiske styrkene. De siste ukene har angrepene blitt mer intense.

For Igor handler hverdagen om å overleve, men nå har han fått enda en bekymring.

Han er redd for at ukrainerne framover kommer til å stå mer alene krigen mot Russland.

Årsaken er den nye krigen mellom Israel og Hamas i Midtøsten.

– Fokuset er flyttet. Vi vet at en stor del av hjelpen kommer fra USA. Israel er en av de viktigste partnerne til USA. Vi kan få mindre penger til våpen. Jo mindre vi får, jo flere av soldatene våre vil bli drept.

Pågrepet og banket opp

For Igor må krigen vinnes. Han har kjent på kroppen hva det vil si å leve under russisk okkupasjon.

Da russerne tok kontroll over Kherson i dagene etter invasjonen 24. februar i fjor, fant ikke Igor seg i det nye regimet.

Han arrangerte en demonstrasjon. Det endte med at han ble banket opp og arrestert, forteller han.

Han sier han fikk slått ut fire tenner og brakk nesa.

Igor forteller at han satt innelåst i to uker, at han ble banket opp og truet.

Tidligere i år ble det oppdaget minst 20 torturkamre i Kherson fylke. Ifølge etterforskere var de finansiert og planlagt av russiske myndigheter, skrev Reuters.

Bortført ordfører

Ingenting er normalt i Kherson

I en kjeller på hemmelig sted, holder byadministrasjonen til.

Hvis stedet blir kjent, kan bygningen raskt bli et bombemål.

Men den valgte ordføreren er ikke lenger på kontoret. Han ble bortført av russiske soldater i juni i fjor. I dag skal han befinne seg i fangenskap et sted i Russland.

Viseordfører Anton Jefanov sier de ikke vet hvordan han har det.

– Russerne forteller oss ingenting. Vi får ingen informasjon. I dag vet vi ikke om han er i live eller ikke.

Også han er bekymra for at krigen i Midtøsten går utover Ukraina.

– Vi er avhengig av både militær og finansiell støtte fra utlandet. Uten denne hjelpa vil ikke Ukraina klare å stoppe krigen.

På offensiven ved Dnipro

For ett år siden jublet folk i Kherson.

Ukrainerne hadde klart å presse russerne ut av byen etter en åtte måneder lang okkupasjon. Siden da er 200 personer drept i russiske angrep mot byen.

Frigjøringen av Kherson var den siste store seieren til Ukraina. Siden har frontlinja stått mer eller mindre stille, tross ukrainernes fem måneder lange offensiv.

I oktober krysset ukrainske soldater Dnipro elva, like nord for Kherson. Ukrainerne har fått fotfeste flere steder på østsiden av elva, bekreftet både Russland og Ukraina.

– Et av hovedmålene med dette arbeidet er å presse fienden så langt som mulig bort fra høyre bredd for å beskytte den ukrainske sivilbefolkningen, spesielt i Kherson, mot konstant russisk beskytning, sa talsmann Andrij Kovalyov i den ukrainske generalstaben.

Avhengig av våpenstøtte

Ukrainerne er soleklare på at de må ha mer våpen for å klare å vinne krigen. Den største giveren er USA, men nå leverer amerikanerne også våpen til Israels krig.

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte Storbritannias nye utenriksminister David Cameron sist uke, ga også han uttrykk for bekymring.

– Verden er ikke så fokusert på situasjonen på slagmarken i Ukraina, og denne oppdelingen av fokus hjelper virkelig ikke, sa Zelenskyj.

Da den amerikanske forsvarsministeren besøkte Kyiv mandag denne uka, lovet han fortsatt hjelp til Ukraina.

Nekter å forlate hjembyen

Før krigen bodde det 330.000 innbyggere i Kherson. I dag har tre av fire forlatt byen.

Men Igor er fast bestemt på å bli.

– Jeg er ukrainer og vil bo i byen min. Jeg kommer til å bli en av de siste som drar herfra.

– Hva er du mest redd for?

– Å ikke overleve. Å ikke få oppleve at vi en dag vinner denne krigen. Det hadde vært kjipt.