Faren er imidlertid stor for at Afghanistan vil gå en helt annen retning enn det verdens gode hjelpere planlegger for.
Karzai og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil tirsdag signere en avtale om å fortsette samarbeidet mellom de to landene selv om norske styrker nå er så godt som ute.
Norge planlegger å bruke 750 millioner kroner årlig fram til 2017 på å skape godt styresett, bekjempe korrupsjon, styrke kvinners stilling og en rekke andre gode formål.
Løftet om pengestøtten ble gitt på Afghanistan-konferansen i Tokyo i fjor sommer, sammen med krav om at afghanerne må fortsette arbeidet med reformer.
Norske myndigheter vil vise at de fortsatt vil være dypt engasjert i landet. I 2014 skal afghanerne stå på egne bein og ta vare på sikkerheten selv.
Samme år skal også president Karzai tre til side, ifølge grunnloven. 5. april holdes det presidentvalg i landet som ble den første slagmarken i USAs krig mot terror, i 2001. Men framtiden er skjør.
– Sannsynligheten for at landet utvikler seg i tråd med det som er gjeldende planer, er minimal, mener Kristian Berg Harpviken, direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO.
Han tror faren er stor for at verdens Afghanistan-diplomater nå legger planer for framtidens Afghanistan basert på feil premisser.
Splittes opp?
Harpviken ser for seg flere scenarier for utviklingen i landet.
– Det aller minst sannsynlige scenarioet er at vi får en ordnet overgang til en ny president og et nytt regime, sier Harpviken.
Han holder fram andre scenarier som mer sannsynlige, og han har mest tro på er en oppsplitting av landet. Det er stor fare for at regjeringen vil kollapse på grunn av indre strid og presset fra et fortsatt sterkt Taliban. Dermed kan landet bli delt i regioner styrt av ulike krigsherrer og Taliban vil kunne få kontrollen over Sør-Afghanistan. En slik oppsplitting kan innebære krig.
– Men man kan også tenke seg at de klarer å løse konflikter seg imellom stort sett uten å ty til omfattende vold, påpeker Harpviken.
Et annet scenario er at regjeringen brytes opp og at de grupperingene som til nå har støttet den, blir en del av en borgerkrig med mange fronter, der også Taliban er med. Da vil Kabul igjen bli en slagmark om makten sentralt, påpeker forskeren.
Han vil heller ikke utelukke at Taliban kan ta over makten i hele landet.
Maktkamp i nabolaget
Selv om USA, NATO og en rekke andre land har brukt enorme summer på krigen i Afghanistan, har ikke dette endret de grunnleggende forutsetningene, mener Harpviken.
Det er fortsatt konflikter mellom ulike grupper innad i landet og i tillegg har en rekke land motstridende interesser i Afghanistan: Først og fremst Pakistan og Iran, samt India, men også sentralasiatiske land og Russland, og dette er ikke blitt løst
– Flere av disse nabolandene har vedlikeholdt nettverk i Afghanistan, og er i ferd med å forberede seg på det de forventer skal bli en ny militær konfrontasjon i kjølvannet av uttrekningen i 2014, sier Harpviken.
Karzais perioder
Karzai har, med god støtte fra Vesten, styrt Afghanistan siden slutten av 2001. Han er blitt valgt og gjenvalgt som president og skal etter planen gi seg neste år. Men ikke alle afghanere, eller eksperter, føler seg trygge på at han vil tre av og overlate makten til andre.
– Hvis han gjør det, vil han være den første statsledere i Afghanistans historie som går av frivillig. Alle statsledere fra 1747 fram til i dag er enten blitt drept på post eller tvunget fra makta, påpeker Harpviken.
I tillegg til å møte Stoltenberg, skal Karzai treffe utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og stortingspolitikere og besøke Slottet under sitt besøk i Oslo tirsdag.