WWF roser norsk initiativ: – Gjør det lettere for u-land å si nei til farlig plast

Norge var en pådriver for at plast i fjor høst ble tatt inn i Baselkonvensjonen, og dermed definert som «farlig avfall».

Nå har Norge fått gjennomslag for å kunne bruke sterkere virkemidler i kampen mot handel med blandet og skittent plastavfall. Dette ble klart etter omfattende forhandlinger i Genève denne uken.

– Når vi vet at om lag 80 prosent av plast det handles med enten havner på fyllinga, eller i naturen, så er dette en viktig avtale, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til NRK.

Lite resirkuleres

Ifølge en rapport fra GRID-Arendal blir bare mellom 9 og 12 prosent av plastavfallet i verden resirkulert.

Internasjonal handel med plastavfall er en milliardindustri som fram tid i dag har vært uten internasjonal kontroll. Det har store konsekvenser for både miljø og mennesker, påpeker Klima- og miljødepartementet.

Dagens vedtak innebærer at eksport av plastavfall som ikke er klargjort for umiddelbar gjenvinning, vil kreve en særskilt eksportlisens.

Det innebærer at land som mottar store mengder plastavfall, vil kunne stille større krav til hva plasten inneholder. Eksport av plastavfall som ikke går direkte til gjenvinning, må også ha samtykke fra importlandet før transporten.

– Dette gjør at vi får bedre kontroll med en helt ukontrollert handel, sier Elvestuen.

• Bakgrunn: Plast for første gang definert som «farlig avfall»

Lettere for utviklingsland

Eirik Lindebjerg er leder for global politikk mot plast i havet ved Verdens naturfond (WWF).

Han roser norske myndigheters innsats den siste tiden, og mener alt nå legger til rette for å få på plass en bindende avtale som dekker alle aspekter av forsøplingsproblemet.

Lindebjerg sier innstrammingen skal gjøre det lettere for utviklingsland å si nei til å få tilsendt avfall av lav kvalitet, som man ikke kan håndtere på en forsvarlig måte.

– Ukontrollert handel med plastavfall er et stort globalt problem og har ført til åpne søppelfyllinger, brenning av avfall og farlige helseforhold ved ulovlige søppelmottak. Vedtaket i Baselkonvensjonen i dag er et stort fremskritt for å få kontroll på denne handelen, sier Lindebjerg.

Kina har vært verdens største importør av plast i over 25 år, og har siden 1992 mottatt rundt 106 millioner tonn til resirkulering.

Fra nyttår sluttet Kina å motta plast, noe som kan føre til at store mengder plast vil bli sendt til fattige land.

• Les også: Norske fugler lager rede av plastsøppel
• Les også: Nytt våpen i kampen mot mikroplasten: Skal finne ut hvordan maten vår og miljøet skades

Vil «pushe» teknologien

Ved å regulere plasthandelen, håper Elvestuen på å tvinge frem teknologiske nyvinninger innen plastproduksjon.

– Over tid vil det bli stilt helt andre krav til mindre urein plast, som det er vanskeligere å eksportere. Dette vil stimulere til produktutvikling, og mer fokus på resirkulering og gjenbruk.

Anslag går ut på at åtte millioner tonn plast hvert år havner i verdenshavene. Ifølge World Economic Forum vil det innen 2050 være mer plastsøppel i verdenshavene enn fisk dersom utviklingen fortsetter.