Mangedobling i asylsøkere fra Russland, visumregler strammes inn

Både venner og kjærester av folk som bor i Norge vil som hovedregel bli nektet innreise. Også brødre og søstre fra Russland vil få det vanskeligere med å besøke sine søsken i Norge. Søknader om turistvisum vil også som regel bli avslått.

Frykten er at russere som kommer til Norge ikke vil dra hjem igjen.

I et brev til Justisdepartementet skriver Utlendingsdirektoratet (UDI) «at utvandringspotensialet fra Russland er vesentlig».

NRK har bedt UDI om intervju, men har fått skriftlige svar fra fagansvarlig Håvard Sæthre. Svarene er formidlet NRK i en e-post fra presserådgiver Thomas Theis-Haugan.

Sæthre skriver at avgjørelsen bygger på «vurderingen av om det er sannsynlig at visumsøkeren vil returnere til hjemlandet etter endt besøk i Norge».

Søndag demonstrerte russere flere steder i Norge mot krigen i Ukraina. I Kirkenes stilte Anton Kalinin opp foran det russiske generalkonsulatet. Han har bodd her i rundt tjue år. Fra tid til annen kommer broren hans på besøk fra Russland.

– Hvis dette er et politisk signal om at russere ikke bør dra til Norge, så vil det også oppfattes og forstås slik av alle, sier Kalinin.

Han synes russere som støtter Putins regime kan holde seg hjemme.

– Men det vil bli vanskeligere for russere som ikke støtter regimet å reise ut av landet. De blir sittende lukket inne, og er nødt til å passe nøye på hva de sier og gjør.

Det vil fortsatt være mulig å få asyl for russere som er forfulgt av myndighetene, men for å få søke asyl må man først komme seg til Norge.

Ifølge UDI søkte 13 russere om asyl i Norge i hele 2021. Så langt i år er det kommet inn 126 søknader. Men det er ikke spesielt høyt sammenlignet med hvor mange som ber om asyl i Norge totalt. Tidligere i år har UDI planlagt for opptil 5000 asylsøkere. Og det er i tillegg til dem som kommer fra Ukraina.

Likevel mener UDI det er nødvendig å stramme inn.

«I vurderingen av utvandringspotensialet fra Russland har vi foretatt en samlet vurdering av de politiske, økonomiske og sosiale forholdene i Russland», skriver Håvard Sæthre til NRK.

I mai bestemte president Joe Biden at det skulle bli enklere for russere å få opphold i USA. Nå trenger ikke russiske fagfolk å ha avtale med en arbeidsgiver før de reiser inn i landet. Bidens mål er å bidra til at Russland tappes for kompetente mennesker, for på den måten å underminere krigføringen i Ukraina.

Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik synes Norge kunne gjort noe lignende.

– Jeg mener norske myndigheter bør si høyt og tydelig at alle russiske soldater, forskere, akademikere og andre som ønsker å hoppe av, er velkomne til Norge. Hjerneflukt vil absolutt være en måte å begrense landets muligheter i krigføringen mot Ukraina, sier Thorsvik. Hun er Venstres medlem i justiskomiteen på Stortinget.

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg mener det er riktig av myndighetene å stramme inn, og at det er vanskelig for Norge å føre samme politikk som USA.

– Som naboland til Russland er vi i en annen situasjon enn USA. Om vi lemper på visumreglene kan det komme svært mange, muligens flere enn vi har kapasitet til å håndtere. Det vil også være vanskelig, om ikke umulig, å skille på om de som kommer støtter Putin og regimet eller ikke, sier Wiborg, som innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Frp.

Innstrammingen fra de norske utlendingsmyndighetene rammer ikke alle grupper like hardt. Foreldre, barn og ektefeller kan fortsatt regne med å få besøke sine i Norge.

For russiske forretningsfolk vil det bli vanskeligere – men UDI understreker at det ikke vil bli umulig – å dra til Norge. Det samme gjelder for besøkende med et kulturelt formål.