Slik blir Sverige og Finland Nato-medlemmer

I løpet av noen dager vil Sverige og Finland sende en søknad til Brussel hvor landene ber om å bli tatt opp i Nato-alliansen som medlemsland nummer 31 og 32.

Hvor lang prosessen blir, avhenger av flere forhold.

Dette er de viktigste:

Debatter i nasjonalforsamlingene

Før en søknad formelt sendes inn, vil folkevalgte i de to landene debattere spørsmålet i sine respektive nasjonalforsamlinger.

Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist sa mandag morgen til SVT at regjeringen vil bestemme seg for å sende en søknad allerede på mandag.

Finland ligger nå litt etter i løypa. Der er det ventet at debatten i Riksdagen vil ta 16 timer. Men både presidenten og statsministeren har tidligere bekreftet at landet vil søke.

Statsbesøk

Den 17. mai kommer Finlands president Sauli Niinistö på statsbesøk til Sverige. Det har vært spekulert i om dagen kunne brukes til å kunngjøre at landene har sendt hver sin søknad.

Nå er spørsmålet om Finland vil være klar med sin søknad allerede på tirsdag, eller om de trenger lengre tid.

Skrive søknad

Når landenes regjeringer har skrevet ferdig søknadene, sendes de til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel. Siden grunnleggelsen i 1949 har Nato hatt en «åpen dør»-politikk for europeiske land.

Land som søker må likevel dokumentere at de er demokratisk styrt, at de har en åpen og transparent økonomi og at de kan og vil bidra økonomisk og militært i Nato.

Verken Sverige eller Finland vil ha noen problemer med å dokumentere dette.

Samtaler mellom Nato og søkerlandene

Etter at søknaden er levert, vil utsendinger fra søkerlandenes regjeringer ha samtaler med ulike spesialistgrupper i Nato. Disse samtalene foregår i flere runder. Først vil det være en kartlegging av politiske og militære spørsmål.

For Sverige og Finlands del vil dette trolig gå raskt, da landene allerede er nære samarbeidspartnere med Nato.

Deretter vil det være samtaler for å kartlegge landenes forsvarsbudsjett og villighet, hvis behov, for å øke budsjettene, slik at landene når målsettingen om å bruke minst 2 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

Begge landene har varslet en økning av forsvarsbudsjettet slik at de når to-prosent-målet.

Protokoll-signering

Når disse samtalene er gjennomført, skal medlemslandene i Nato signere en protokoll som formelt inviterer Sverige og Finland inn.

Fra Natos side har målet vært å komme til dette punktet raskt. Mellom én og to uker har vært nevnt som et realistisk mål, litt avhengig av når søknadene faktisk blir sendt.

Signeringen kan dermed skje 25.–26. mai, eller rett over pinse. Dette avhenger naturligvis av at alt går sømløst, og at ingen medlemsland trenerer prosessen.

Før helgen kom det signaler fra Tyrkia om at president Recep Tayyip Erdogan ikke stiller seg positiv til Nato-medlemskap for spesielt Sverige. Det virker imidlertid usannsynlig at Tyrkia vil gå så langt som å blokkere for finsk og svensk medlemskap.

Formell invitasjon

Når protokollen er signert, får Sverige og Finland formelt status som inviterte. Det innebærer at landene får sitte ved bordet på alle Nato-møter, samt at de får tilgang på alle dokumenter

De må imidlertid fortsatt vente en stund før de får et ord med i laget når vedtak skal fattes.

Ratifisering

På dette tidspunktet i prosessen har Nato-landenes regjeringer godkjent protokollen. De fleste av dem trenger også grønt lys fra sine nasjonalforsamlinger. Dette kan ta tid. Da Nord-Makedonia ble Nato-medlem 27. mars 2020, hadde ratifikasjonsprosessen i forkant tatt et år.

Denne gangen håper Nato å gjennomføre det hele mye raskere, på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Målet er å redusere tiden fra Sverige og Finland søker til de blir medlem av forsvarspakten, med tanke på mulige russiske reaksjoner i denne «gråsone»-perioden.

Toppmøtet i Madrid

Nato-landenes stats- og regjeringssjefer møtes til toppmøte i Madrid 29.–30. juni. Her vil Sverige og Finland delta og få plass ved møtebordet–med USA på den ene siden og generalsekretær Stoltenberg på den andre.

Formelt medlemskap

Når det siste av Natos nåværende 30 medlemsland har ratifisert søknads-protokollen, kommuniseres dette til USA. USA er såkalt depositar for Atlanterhavspakten, med ansvar for originaldokumentet, og dermed også for ratifiseringer.

Straks det siste landet har informert depositaren om sin ratifikasjon, blir Sverige og Finland formelt medlemmer av Nato.

En eller annen gang i høst–igjen avhengig av at prosessen går sin gang uten forsinkelser og innsigelser–blir det flaggheising og festivitas ved Natos hovedkvarter i Brussel.