Klokken 20 stengte valglokalene i Danmark. Og med brorparten av stemmene talt, er det klart at et markant flertall vil at Danmark skal tre ut av det såkalte forsvarsforbeholdet.
Det betyr at Danmark blir del av EUs militære samarbeid. Og danske soldater kan bli sendt ut i EU-ledede operasjoner.
Med over 98 prosent av stemmene talt opp ligger ja-siden an til å ende opp med nesten 67 prosent, ifølge Danmarks Radio. Den danske kringkasteren har i over en time meldt at ja-siden ville vinne.
Også danske TV 2 rapporterer om lignende tall. Ifølge TV 2 har 66,7 prosent av den danske befolkningen deltatt i folkeavstemningen.
– Det største ja som noen gang er blitt sagt i en dansk folkeavstemning for noe som har med EU å gjøre, dersom dette resultatet holder seg.
Slik beskriver DRs politiske kommentator Jens Ringberg den danske folkeavstemningen.
Handler om solidaritet
Folketingsrepresentant Søren Pape Poulsen fra Det Konservative Folkeparti mener valgresultatet handler om dansk solidaritetsfølelse.
– Det er krig i Europa. Det ulmer flere steder. Og det at vi i Danmark også kan være med på å løse den oppgaven, det tror jeg danskene har sagt at det skal vi også ta på oss som en del av et fellesskap.
Magnus Heunicke, helseminister og folketingsrepresentant for regjeringspartiet Socialdemokratiet sier han er meget stolt av Danmark nå.
– Det gjør meg stolt og glad. Jeg er trygg på at når vi virkelig blir presset, og det gjør vi for øyeblikket, krigen i Ukraina, en meget ustabil situasjon, så kan vi stå sammen. Og det synes jeg det er riktig at vi gjør.
Forsvarsforbeholdet
Til nå har Danmark hatt en spesialordning med EU. Landet skal ikke bidra i militære EU-operasjoner, hverken med penger, materiell eller soldater.
Forsvarsforbeholdet kom i stand etter en folkeavstemning i Danmark i 1993.
Men etter nesten 30 år utenfor EUs militære samarbeid, endrer Danmark kurs.
Med Russlands invasjon av Ukraina i februar, oppstod en ny sikkerhetssituasjon i Europa.
Dermed fikk statsminister Mette Frederiksen i stand en folkeavstemning i Danmark.
10 av 13 partier i Folketinget anbefalte danskene å si «ja» til å avskaffe forsvarsforbeholdet. I dag ga det danske folk flertallet i Folketinget rett.
Argumentene for og imot
Det betyr imidlertid ikke at det var en sikker seier for ja-partiene. Tradisjonelt har danskene vært skeptiske til EU.
Tidligere har man forsøkt å få Danmark inn i både euro- og politisamarbeidet i EU. Begge ganger har folket sagt tydelig «nei».
INSPEKSJON: Dronning Margrethe av Danmark besøkte sommeren 1999 danske soldater som skulle til Nato-operasjonen i Bosnia. Fem år senere overtok EU operasjonen, og da måtte danskene reise hjem.
Foto: Erik JohansenDansk Folkeparti har kanskje vært det tydeligste «nei til EU»-partiet. De har blant annet hevdet at et militært samarbeid vil bety at EU får bestemme over danske soldater.
Tilhengerne av forsvarssamarbeid med EU mener derimot dette er skremselspropaganda. Ingen soldater vil bli sendt til EU-operasjoner uten Folketingets godkjennelse, påpeker de.
En typisk oppgave for en EU-ledet styrke vil være å gå inn i Ukraina for å drive fredsbevarende arbeid. Men skal danskene medvirke i en egen «EU-hær», så må det godkjennes i en ny folkeavstemning, ifølge ja-siden.
