Nord- og Sør-Koreas toppmøte for fred

Fredag morgen ble få historiske skritt foreviget av fotografer og kringkastet verden rundt.

Nord-Koreas leder, Kim Jong-un tok beina fatt, og gikk over til Sør-Koreas side av den demilitariserte sonen ved Panmunjom.

Solskinnspolitikken

Ved å ta disse stegene vekkes Sør-Koreas solskinnspolitikk til live for alvor, fordi det samme, bare i motsatt retning, skjedde for 11 år siden.

I 2007 gikk Sør-Koreas president Roh Moo-hyun de tretti meterne over til Nord-Korea, før han fortsatte derfra i bil til den nordkoreanske hovedstaden, Pyongyang.

Roh var søvnløs den første natten i Pyongyang, og fryktet at han og Nord-Koreas leder, Kim Jong-il, ikke skulle bli enige om noe som helst.

Det er godt mulig at dagens sørkoreanske president, Moo Jae-in, har de samme sommerfuglene i magen. For hva skal komme ut av dette profilerte møtet?

Kritikerne vil si at her har vi vært før. Ikke én, men to ganger før.

Toppmøte-skandale

Sør-Koreas solskinnspolitikk ble unnfanget av president Kim Dae-jung og målet var fred og gjenforening.

Høydepunktet kom da han i år 2000 ble hentet på flyplassen i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, av Nord-Koreas leder Kim Jong-il.

Møtet var emosjonelt. Det var første gang siden Andre verdenskrig og Koreakrigen (1950–53) splittet nasjonen i nord og sør og endte med en våpenhvile, at ledere fra de to broderfolkene så hverandre i øynene.

På lunsjen som avrundet møtet holdt de to lederne hverandre i hendene og sang «Vårt ønske er gjenforening».

I ettertid er det blitt kjent at det i hemmelighet, i forkant av møtet, ble utbetalt 500 millioner amerikanske dollar til Nord-Korea via Hyundai forretningsgruppen. Toppmøtet ble derfor kalt en «cash for toppmøte»-skandale.

Gjenopplivet

President Roh tok likevel solskinnspolitikken videre, og fikk mer enn han drømte om. Han ble enig med Kim Jong-il, faren til dagens nordkoreanske leder, om en felles kunngjøring: De ville at Koreahalvøya skulle bli atomfri, og de ville ha fred.

Den konservative regjeringen som fulgte i sør mente det ikke kom mer enn knapper og glansbilder ut av det hele og vraket solskinnspolitikken.

Nå har Sør-Koreas liberale president Moon gjenopplivet den.

Han ønsker å benytte toppmøtet til å diskutere en fredsavtale med Nord-Korea. Den skal erstatte våpenhvilen fra 1953, og formelt avslutte den bitre krigen. Han har fått USAs president Donald Trumps velsignelse til å gå i gang med slike samtaler.

Teknisk sett er det ikke opp til Sør-Korea å avslutte våpenhvilen, fordi landet ikke var med på å signere avtalen. Derfor har Nord-Korea tidligere også sagt at de ikke kan forhandle med Sør-Korea om dette.

Det kan derimot USA.

Møtet mellom Kim fra Nord og Moon fra sør er derfor like mye en oppvarming til toppmøtet som er varslet mellom Nord-Korea og USA i mai eller juni.

Det gjelder også nedrustning av atomvåpen.

Naiv drøm

Kritiske stemmer mener at det er nytteløst å diskutere med Nord-Korea, og at landet kun kommer til å presse Sør-Korea for penger, slik at deres naive drøm om fred og gjenforening kan leve videre.

Andre mener at Nord-Korea genuint ønsker fred med verden, slik at de kan utvikle sin økonomi og komme ut av isolasjonen.

Storebroren Kina har fått en grunnlov som gjør at president Xi Jinping kan regjere på livstid, og har samtidig klart å bli verdens nest største økonomi. Det er trolig attraktivt for Nord-Korea at diktatur og god økonomi kan la seg kombinere.

Ikke et «abrakadabra»

USA mener at Nord-Korea siden OL i Pyeongchang har vist seg samarbeidsvillig, fordi sanksjonene har presset regimet i kne.

Andre hevder at Korea kan nå ha kommet så langt i sitt atomvåpenprogram, at de ikke lenger føler seg truet av USA. Da kan regimet også kunne leve opp til Kim Jong-uns utsagn om at de vil stanse testingen av atomvåpen og langdistanseraketter.

De fleste er likevel enige om at Nord-Korea sannsynligvis ikke er villig til å skrinlegge atomvåpen landet så langt har klart å utvikle.

Regimet mener nemlig at disse er den eneste garantien de har, for å bli tatt på alvor av verden, og for ikke å bli invadert.

Nord-Korea er likevel trolig villig til å strekke seg langt for å imøtekomme USAs krav om nedrustning, fordi det ellers er en overhengende fare for krig.

De fleste er uansett enige om at møtet mellom Kim og Moon på fredag er begynnelsen på en lang prosess, og at fred på den koreanske halvøya ikke er et «abrakadabra».