Netanyahu er tilbake – palestinere frykter for fremtiden

2022 var det blodigste året i Palestina siden 2006, ifølge FN. Totalt 181 palestinere har blitt drept av israelske styrker i år.

13. desember skrev The Times of Israel at 27 israelere og utlendinger så langt hadde blitt drept i palestinske terrorangrep i løpet av 2022.

Innbyggerne i Gaza og på Vestbredden frykter 2023 kan bli enda blodigere. Israels nye regjering er mer høyreradikal enn noen gang.

Med seg på laget har Benjamin Netanyahu (73) og partiet hans Likud en gruppe ultraortodokse og ultranasjonalistiske partier som Jødisk Maktpartiet og Religiøs Sionisme-partiet.

Regjeringen ble offisielt bekreftet av Knesset med 63 stemmer for og 54 stemmer imot.

Vil bygge ut ulovlige bosettinger

Sammen lover de at «det jødiske folket har en eksklusiv og utvilsom rett til alle Israels landområder». Det inkluderer den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, som under folkeretten tilhører det palestinske folket.

Netanyahu lover at han vil arbeide for fred og sikkerhet.

Leder i Palestinakomiteen, Line Khateeb, er bekymret.

– At israelsk politikk beveger seg til høyre er en utvikling vi har sett over tid. Men dette er en ekstrem høyreregjering. Netanyahu er tilbake med hjelp av ganske ytterliggående krefter, som også mange israelere reagerer på, sier Khateeb.

Israels nye regjering lover at de vil bygge ut de mer enn 240 bosettingene i de palestinske områdene, også de omtrent 100 utpostene Israel selv anser som ulovlige.

Den nye finansministeren er Bezalel Smotrich, leder for Religiøs Sionisme-partiet. Smotrich er selv bosetter på Vestbredden, og får nå ansvaret for å godkjenne nye bosettinger.

Den nye sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir som får ansvar for politistyrkene i Israel. Han er tidligere dømt for rasisme og å støtte en terrororganisasjon.

– Dette betyr mer vold og diskriminering mot palestinere, men også av minoritetsgrupper internt i Israel. Den nye regjeringen er anti-LHBT, anti-abort, mer konservativ. Det vil folk reagere på, sier Khateeb.

– Det er en forventning om at det vil bli mer vold i Jerusalem og på Vestbredden, sier Reham Odeh til Al Jazeera. Han er palestiner og bosatt på Gaza.

– Det farligste er den enestående skarpe tonen med fiendtlighet sier aktivisten Ahmed Abu Artema, også bosatt i Gaza.

– Dette får oss til å forvente mer diskriminering av palestinere og at flere landområder vil bli stjålet, sier Abu Artema til Al Jazeera.

Kalles «svak» og siktet for korrupsjon

Netanyahu kommer tilbake til sin sjette maktperiode, og har totalt ledet Israel i 15 år. I 2021 måtte han tre av etter at en historisk bred koalisjon dannet regjering.

En av grunnene til det var at han i 2019 ble dømt for bestikkelser, fusk og tillitsbrudd. Han er fortsatt siktet for korrupsjon. Netanyahu nekter selv for å ha gjort noe galt.

Opposisjonen uttrykte bekymringer for demokratiets fremtid da Netanyahu ble stemt frem. Flere representanter kalte ham «svak».

Netanyahu avskriver bekymringene.

– Jeg hører opposisjonens konstante klager om «slutten på staten og demokratiet». Opposisjonsmedlemmer, å tape et valg er ikke slutten på demokratiet, det er dets essens, sa statsministeren.

Leder for Israels venner på Stortinget, Himanshu Gulati (Frp) sier han er spent på å se den nye regjeringen i aksjon.

– Jeg vil ønske den nye regjeringen lykke til, spesielt statsminister Netanyahu som er tilbake for sin sjette periode ved makten. Vi kjenner ham godt, men det er flere nye partier som er med, og der følger vi spent med, sier Gulati.

Han sier at han har tro på det israelske demokratiet.

– Nå har Israel gjennomført fem valg på fire år, og jeg er sikker på at den nye regjeringen vil måtte forholde seg til maktbalansen i landet. Det er et dynamisk demokrati.

Vil ha sanksjoner

Line Khateeb håper at verdenssamfunnet og Norge nå ikke forblir stille, og sammenlikner situasjonen med krigen i Ukraina.

– De må vise israelske politikere at de også må forholde seg til folkeretten. De må få høre at de ikke bare kan bestemme selv hva som er deres rett og suverenitet på okkuperte territorier. Vi ser jo hvordan man møter Russlands okkupasjon av ukrainske områder. Man må også vise at folkeretten gjelder Israel.

Khateeb mener Norge burde følge opp brudd på folkeretten med eventuelle sanksjoner og slutte med våpenhandel til Israel.

– Det er et mål om økt samarbeid, og det er rart at vi skal belønne en okkupasjonsmakt med å gi dem mer kontrakter og oppfordre til mer samarbeid. Det endrer ikke på situasjonen.

Gulati er sterkt uenig med den vurderingen.

– Boikott har alltid vært svaret til Palestinakomiteen uansett hva det gjelder, i stedet for konstruktive tiltak som bidrar til fred.

Frp-politikeren mener Norge burde holde fast på sitt ønske om fredsforhandlinger og en tostatsløsning.