Mystisk hjernesykdom forbløffer leger i Canada

Hallusinasjoner, hukommelsessvikt, muskelsvikt og spasmer. I Canada jakter helsemyndighetene på en ukjent «skurk» som angriper hjernen.

Bilder fra MR-skann av pasient.

I DYBDEN: Ved hjelp av magnetresonanstomografi (MR) kan leger se detaljerte bilder av en pasients hjerne. Slike undersøkelser er vanlige ved nevrologiske symptomer. Illustrasjonsbilde.

Foto: Getty Images / iStock

Så langt er det et mysterium hva som har rammet minst 43 personer i provinsen New Brunswick. Fem av pasientene er døde så langt.

Politikere krever svar, mens helsemyndighetene ber folk om ikke å få panikk, skriver The Guardian.

– Etter detaljerte analyser har vi en hypotese om at dette er knyttet til en miljøfaktor som er giftig, sier dr. Alier Marrero til Global News i Canada.

En viktig ledetråd er at de rammede i stort sett kommer fra samme geografiske område.

New Brunswick ligger på Canadas østkyst, og flesteparten av tilfellene kommer fra den akadiske halvøya nordøst i provinsen.

Minner om «kugalskap»

Det første tilfellet ble registrert i 2015, uten at det skapte mye oppstuss. Men da antallet pasienter med de samme symptomene begynte å øke fra 2019, ble helsemyndighetene mistenksomme.

Pasientene meldte først om smerter, spasmer og humørsvingninger. I løpet av de neste månedene utviklet mange så hukommelsessvikt, muskelsvinn, sikling og ufrivillig klapring med tennene.

Symptomene minner om såkalte prionsykdommer. Prioner er proteiner i hjernen som i sjeldne tilfeller omdannes til farlige utgaver av seg selv. Disse angriper hjernecellene og forårsaker kraftige symptomer og død.

Den mest kjente prionsykdommen er Creutzfeldt-Jakobs sykdom, en menneskelig variant av kugalskap. Tester viser imidlertid at det ikke er snakk om dette.

– Etter å ha undersøkt pasientene nøye, har vi ikke funnet noe bevis for prionsykdommer, sier Marrero.

Derfor mistenker man nå at det er et eller annet i lokalmiljøet til de rammede som forårsaker symptomene.

Norsk forsker: – Veldig uvanlig

Charalampos (Haris) Tzoulis

Charalampos Tzoulis er professor i nevrologi ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus.

Foto: Lidvard Sandven / NRK

Charalampos Tzoulis er overlege og professor i nevrologi ved Universitetet i Bergen. I tillegg er han av en av to ledere ved Neuro-SysMed, et nasjonalt senter for forskning på hjernesykdommer.

– Her er det en alvorlig hjernesykdom, som utvikler seg veldig raskt og som er dødelig. Det er er veldig uvanlig å se den type sykdommer i «clusters», sier han til NRK.

Clusters, eller klynger på norsk, er den medisinske betegnelsen på en opphopning av tilfeller. Tzoulis understreker at han kun kjenner saken gjennom ulike internasjonale media.

– Hvis man ser på historien, har slike clusters vanligvis vært et resultat av en forgiftning, en prionsykdom eller en infeksjon som smitter, sier han.

Kanadiske myndigheter mener så langt det ikke er snakk om prionsykdom, verken kjent eller ukjent. Tzoulis mener det antakeligvis skyldes at man ikke har sett de klassiske tegnene på slike sykdommer.

– Det som skjer ved prionsykdommer er at hjernevevet blir som sveitserost. Hjernecellene dør veldig fort i stort antall og etterlater små hull, forklarer han.

Forgiftning mulig årsak

Tzouils mener det derfor er naturlig at man i Canada leter etter en mulig forgiftning. Han sier flere typer stoffer kan gi liknende symptomer som man har sett der.

En kjent historie i fagkretser handler om en gruppe pasienter i California som på 80-tallet nærmest over natta utviklet Parkinsons sykdom.

– Man klarte å spore det til at alle hadde kjøpt illegalt stoff fra samme langer, forteller Tzoulis.

Historien var en tragisk påminnelse om at organisk kjemi er en presisjonssport, og at man derfor ikke bør kjøpe dop fra folk som lager den i egen garasje.

– Det har også vært eksempler der vann- eller matkilder har vært kontaminert med enten tunge metaller, ugressmidler og den type ting, sier Tzoulis.

– Det er også mulig at det kan være en eller annen form for virus som ikke smitter mellom mennesker, men som overføres ved et myggstikk eller noe sånt, legger han til.

Han sier det kan ta alt fra noen uker til flere år å finne ut hva som ligger bak sykdomstilfellene man har sett i Canada.

– Man skulle tro at man med dagens teknologi skulle klare å finne det ut i løpet av noen måneder, men det er vanskelig når man ikke vet hva man ser etter.

SISTE NYTT

Siste nytt