Mintes ofrene etter kirkemassakren

Minnemarkeringen var allerede godt i gang da jeg banet meg vei mellom sørgende for å få bedre lyd og bilder.

– Dette er vår markering, sa en bestemt afroamerikansk kvinne irritert.

Det er ikke vanskelig å forstå den holdningen. Mor Emanuel-kirken, som denne svarte metodistkirken heter på folkemunne, er ikke bare den eldste i Sørstatene, den er også et symbol for tidlig motstand mot slaveriet.

Denne gangen var det ikke en politimann som tok svarte liv, men han var hvit. Likevel, det var nesten like mange hvite som afroamerikanere på minnemarkeringen.

Obama: - Skjer ikkje i andre utvikla land

– Jeg må gjøre dette. Dere voldtar kvinnene våre og tar over landet vårt

Ni drept i kirke i USA

– Vi står sammen

Beskjeden fra talerne var klar, vi står sammen mot slik ondskap uavhengig av kirkesamfunn og farge. Folk her er tilfredse med at Dylann Roof blir siktet for hatkriminalitet.

– Han fortjener en hard straff, sier Denise, som nettopp har lagt ned en bukett blomster ved politisperringen like ved kirken. Hun mener at folk har ulike grunner til å hate, og vil ikke ta det for gitt at dette var rasehat.

Men Denise har også tatt med et lys, for å rense området rundt kirken for ondskap.

– Det er slik vi tror og tenker her i Charleston, sier hun.

Færre svarte i sentrum

– Før var sentrum nesten helt svart, sier en mann jeg treffer på fortauet i en gate like bak kirken.

Han har ikke lyst til å oppgi navnet sitt, sier det ikke spiller noen rolle.

– Nå har store deler av sentrum blitt pusset opp, og de hvite har flyttet inn. Men vi bor fortsatt i våre egne gettoer her i sentrum, de svarte mest i nord. I den sørlige delen av byen, med vakre hus i kolonistil, der bor det nesten bare hvite. I forstedene litt lenger ute er det mer blandet.