Minst 40 folkevalgte drept på et drøyt år

Kulene som drepte den brasilianske politikeren Marielle Franco onsdag, ble kjøpt inn av politiet i 2006. Det rapporterer Globo, som skriver at minst 40 folkevalgte er drept i Brasil siden starten på fjoråret.

Marielle Franco

Marielle Franco gir et intervju på Cinelandia-plassen i Rio de Janeiro 9. januar i år, drøyt to måneder før hun ble skutt og drept.

Foto: Ellis Rua / AP

Marielle Franco ble skutt ned og drept da hun satt i bilen sin i Rio de Janeiro.

Gjerningsmannen kjørte opp på siden av bilen hennes og traff henne med mange kuler. Sjåføren ble også drept, mens en medarbeider ble såret.

Lokale medier sier Franco trolig ble fulgt av drapsmannen over en lengre strekning før han så muligheten til å komme opp på siden av henne.

Drapet bærer ifølge brasilianske medier alle tegn på å være nøye planlagt.

Brukt i massakre i 2015

Nå skriver Globo at patronhylsene som ble funnet på åstedet kan spores tilbake til parti kuler som det føderale politiet kjøpte i hovedstaden Brasília i 2006.

Kuler fra det samme partiet ble ifølge Globo brukt under en massakre i São Paulo i august 2015 der 17 mennesker ble drept.

Tre politimenn er blant dem som er dømt for å ha deltatt i massakren.

Demonstranter holder et bilde av Marielle Franco og tenner et lys for henne

Demonstranter holder et bilde av Marielle Franco og tenner et lys for henne under en demonstrasjon utenfor parlamentet i Rio de Janeiro.

Foto: MAURO PIMENTEL / AFP

Skarp kritiker av politiet

38 år gamle Marielle Franco var medlem av bystyret i Rio og kjent som en krass kritiker av politiets ofte brutale framferd.

Bare i januar i år ble 154 mennesker drept av politiet i Rio de Janeiro, en økning på 57 prosent på ett år.

Da militæret ble satt inn for å bekjempe kriminaliteten i Rio i februar var Franco sterkt kritisk og kalte militærinnsatsen en farse med klare forbindelser til våpenindustrien, systematiske drap på svarte borgere og knebling av sosiale bevegelser i Rios fattige områder, skriver Maddam.

Få dager før drapet hadde Franco kommet med skarp kritikk av militærpolitiets overgrep mot sivile i favelaen Acari.

Marielle Francos død har ført til fortvilelse og raseri blant mange i Rio de Janeiro.

Marielle Francos død har ført til fortvilelse og raseri blant mange i Rio de Janeiro.

Foto: MAURO PIMENTEL / AFP

Flere politimenn har anonymt sagt til nyhetsbyrået Reuters at de tror drapet er knyttet til hennes arbeid mot politibrutalitet.

Tusener ut i gaten

Drapet har ført til sterke reaksjoner i Rio de Janeiro der mange torsdag gikk ut i gatene.

Drapet har utløst opprør på sosiale medier, der tusener sier at det nå er nok drap og at noe må gjøres.

President Michel Temer sier drapet er et angrep på demokratiet og lover all mulig føderal bistand.

Tusener samlet seg torsdag i sentrum av Rio de Janeiro

Tusener samlet seg torsdag i sentrum av Rio de Janeiro i protest mot drapet på Marielle Franco.

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Over 40 drap

Franco var medlem av bystyret i Rio de Janeiro dit hun var blitt valgt inn i januar i fjor.

Etter drapet har Globo gått gjennom statistikken og kommet til at minst 40 folkevalgte er blitt drept i Brasil siden starten av 2017.

Verst er situasjonen i Nordøst-Brasil, der 15 folkevalgte er drept i løpet av et år.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt