En av murene til Cândido Mendes-fengselet

En av murene til Cândido Mendes-fengselet.

Foto: Kristian Elster / NRK

Blodbadene startet i «Fengselet i paradis»

Halshuggede hoder, avkuttede armer og ben, brente og mishandlede lik. Bildene fra de siste ukenes fangeopprør i Brasil ser ut som ukontrollert ondskap, men er i virkeligheten en blodig bandekrig med røtter i to fengsler for over 30 år siden.

Det begynte i Complexo Penitenciário Anísio Jobim (COMPAJ) utenfor Manaus 1. nyttårsdag.

56 fanger ble drept i et oppgjør mellom to gjenger før politi og vakter fikk tatt tilbake kontrollen over fengselet.

Flere av fangene har fikk hodet kappet av, andre var tydelig blitt torturert på det groveste før de ble drept.

Rekke med ambulanser

De mishandlede likene ble fraktet bort i en lang rekke med ambulanser etter opprøret i Complexo Penitenciário Anísio Jobim (COMPAJ) utenfor Manaus 1. nyttårsdag.

Foto: JAIR ARAUJO / Afp

Bilder fra fengselet viser lik som lå slengt oppå hverandre i en haug, mens andre drepte fanger ble fraktes bort i søppeltraller og på trillebår.

Fem dager senere ble 33 drept i en ny massakre, denne gang i Monte Cristo-fengselet i delstaten Roraima.

Forrige lørdag startet et oppgjør i Alcacuz-fengslet nordøst i Brasil. Minst 30 er drept og myndighetene har fortsatt ikke full kontroll over fengselet.

Ifølge myndighetene er minst 134 fanger drept av andre fanger i løpet av årets tre første uker.

Tilsynelatende er brasilianske fengsler rammet av en akutt voldsepidemi, men dagens vold har røtter tilbake til to andre fengsler for nær 40 år siden.

Fanger samlet seg på taket av fengselet

Fanger samlet seg på taket etter å ha satt fyr på en fløy av Alcacuz-fengselet nær Natal i Nordøst-Brasil på torsdag.

Foto: ANDRESSA ANHOLETE / AFP

Paradis på jord

Øya Ilha Grande et par hundre kilometer sør for Rio de Janeiro er et av de vakreste steder på jorden.

Da oppdageren Amerigo Vespucci i år 1502 seilte forbi sa han at «hvis det finnes et paradis på jorden, må det se ut som her».

Vespucci burde vite det, det er han som Amerika er oppkalt etter.

Stranden i Dois Rios

Stranden i Dois Rios med fengselsruinene til venstre på bildet.

Foto: Ilhagrande.org

Ilha Grande er tett dekket av regnskog, bortsett fra på øyas mange hundre strender.

Ved en av disse strendene, ble i 1940 Cândido Mendes-fengselet bygget, bare hundre meter fra den vakre Dois Rios-stranden.

Det var et høyrisikofengsel det skulle være umulig å rømme fra og klarte noen å rømme så lurte jungelens farer utenfor. Jaguarer, slanger og skorpioner tok seg av fangene som kom seg utenfor murene.

Var det farlig utenfor murene, var forholdene verre innenfor. Sterk varme, høy luftfuktighet og overfylte celler gjorde livet uutholdelig.

Bare rester av muren og noen vakttårn står i dag igjen av Cândido Mendes-fengselet.

Marxister og kriminelle

Under militærdiktaturet i Brasil fra 1964 til 1984 sendte regimet mange av sine motstandere til fengselet på paradisøya.

Comando Vermelho-medlem

Et medlem av Comando Vermelho (Den røde kommando) i en av favelaene som organisasjonen kontrollerer i Rio de Janeiro.

Foto: Jadson Marques / AP

Utover 1970-tallet ble også vanlige kriminelle fra Rio de Janeiro sendt til fengselet, og de to gruppene slo seg sammen for å klare å overleve, skriver Insight Crime.

De marxistiske revolusjonæres organisasjonsevner og de hardbarkede kriminelles brutalitet skulle vise å være en effektiv blanding og Brasils første store kriminelle organisasjon var født.

Først dannet de en militia med navnet «Falange Vermelho» som skulle bekjempe militærregimet.

Ettersom gruppen ble stadig mer innblandet i organisert kriminalitet ble ideologien lagt til siden og navnet endret til «Comando Vermelho» - «Rød kommando».

Gruppen drev først med vanlig kriminalitet som ran, kidnapping og utpressing. Pengene fra forbrytervirksomheten skulle gå til å hjelpe fangene i fengslene med å kjøpe seg bedre soningsvilkår og til å finansiere fluktforsøk fra fengslene.

Den dag i dag er en av Brasils mest sagnomsuste forbrytere et medlem av Comando Vermelho som flyktet fra Cândido Mendes-fengselet ved hjelp av et helikopter som senket en taustige ned i luftegården.

Selv om flukten skjedde i 1985 er «Escalinha» - «Taustigen», som han ble kalt – fortsatt en folkehelt blant mange i Rio.

Organiseringen av Comando Vermelho skjedde samtidig som kokaintrafikken fra Colombia blomstret opp, og gruppen var perfekt posisjonert til å ta en stor del av trafikken.

Pengene fra narkotika-trafikken og en ekstrem brutalitet sikret Comando Vermelho kontroll over store deler av byens fattigområder – favelaene.

I 2005 var det anslått at organisasjonen kontrollerte 53,5 prosent av favelaene, mer enn de rivaliserende gjengene til sammen og langt mer enn myndighetene.

Fanger i Carandiru

Fanger i Carandiru-fengselet måtte gå spissrotgang mellom opprørspoliti etter at et opprør i 2001 var slått ned.

Foto: Sergio Barzaghi / Reuters

Startet etter fangeopprør

På samme måte som Comando Vermelho, ble også Sao Paulos største narkotikaorganisasjon stiftet bak murene.

Primeiro Comando do Capital (PCC) – Første hovedstadskommando – ble stiftet etter det blodigste fangeopprøret i brasiliansk historie.

Støv fra Carandiru-fengselet

Støv og røyk steg opp fra Carandiru-fengselet da det ble revet 8. desember 2002.

Foto: Dado Galdieri / AP

Carandiru-fengselet ble bygget i 1920, men var ble først tatt i bruk som fengsel i 1956. Det skulle huse 3000 innsatte, men på det meste var det over 8000 fanger inne i fengselet, noe som gjorde det til Latin-Amerikas største fengsel.

2. oktober 1992 hadde mange av de innsatte fått nok og giorde opprør.

111 fanger ble drept da militærpolitiet stormet fengselet i det som er ansett som et av de groveste menneskerettighetsbruddene i Brasil.

Overlevende vitnet om at politiet tok livet av fanger som allerede hadde overgitt seg eller forsøkte å gjemme seg i cellene sine.

Året etter sluttet åtte fanger i Carandiru-fengselet seg sammen i en gruppe de kalte Primeiro Comando da Capital (PCC).

Målet var å slåss mot undertrykkelsen i fengselet og hevne sine døde medfanger.

Som i tilfellet med Comado Vermelho skulle også PCCs medlemmer på utsiden begå kriminalitet for å hjelpe sine venner bak murene.

I løpet av få år vokste PCC til å bli Brasils mest beryktede forbryterliga.

Anslag har gått ut på at organisasjonen har mellom 20.000 og 100.000 medlemmer og den kontrollerer det meste av narkotikahandelen og annen organisert kriminalitet i landets største by, São Paulo.

Utbrent buss i Soa Paulo

En utbrent buss i São Paulo i mai 2006 etter at PCC hadde gått til krig mot politiet i byen. Over 150 personer ble drept i løpet av fire maidager og brasilianske medier kalte São Paulo for Beirut.

Foto: MAURICIO LIMA / AFP

Erklærte krig mot myndighetene

Behandlingen som PCC-fanger fikk i fengsler førte til at organisasjonen i mai 2006 erklærte krig mot myndighetene og politiet.

Etter at politiet hadde hatt suksess i kampen mot PCC satt mange medlemmer og særlig ledere i fengsel.

En av dem var lederen for hele PCC–Marcos Willians Herbas Camacho–kjent som «Marcola». Han har sittet i fengsel siden 1999, men kontrollerer likevel hele organisasjonen med jernhånd.

Våren 2006 fikk han høre at myndighetene planla å flytte ham og 700 andre fanger til et høysikkerhets-fengsel langt fra São Paulo.

Ved hjelp av en mobiltelefon som «Marcola» hadde på cella, ga han ordre om at PCC skulle gå til krig mot politiet.

12. mai 2006 gikk hundrevis av PCC-medlemmer til angrep på politistasjoner og andre offentlige bygninger i São Paulo.

I løpet av en fire dager lang voldsbølge ble over 150 mennesker drept, over 40 av dem politimenn.

Det brutale politiet i São Paulo slo fryktelig tilbake. PCC-medlemmer ble drept uten lov og dom og mange forsvant. Hvor mange som ble drept av politiet er aldri blitt klart, med de fleste regner med at tallet er flere hundre.

For «Marcola» selv var ikke krigen noen suksess, han ble flyttet til et høysikkerhetsfengsel. Der sitter han fortsatt og soner sin straff på 234 års fengsel.

Selv om mange PCC-medlemmer ble drept, kom organisasjonen styrket ut av «krigen» i 2006.

PCC hadde vist hvor sterke de var, og tok et enda tettere grep rundt narkotikatrafikken i São Paulo og det sørøstre Brasil.

Marcos Willians Herbas Camacho

PCC-lederen Marcos Willians Herbas Camacho fotografert i 2005. – Det er du som er redd for å dø, ikke jeg. Du kan ikke komme inn i fengselet og drepe meg, men jeg kan gi ordre om å drepe deg der ute, sa han i et intervju med Motherboard i 2013.

Foto: JORGE SANTOS / AP

Fengslene viktige

Siden både Comando Vermelho og PCC ble stiftet bak murene har fengslene en sentral plass i begge organisasjonene.

Politiet i Rio foran en vegg tagget med C.V.

Politiet i Rio foran en vegg tagget med C.V. – Comando Vermelho. Mens PCC har vært eneherskende i São Paulo, har Comando Vermelho hatt konkurranse fra to andre gjenger i Brasils andre storby, Rio de Janeiro. Både Amigos dos Amigos (Vennenes venner) og Tercero Comando (Tredje kommando) har kontrollert deler av Rios narkotikatrafikk, men C.V. vært den største.

Foto: Silvia Izquierdo / AP

Etter flere tiårs innsats fra det brasilianske politiet sitter også de fleste lederne av begge organisasjonene innesperret.

Både PCCs «Marcola» og Comando Vermelhos mer kollektive ledelse sitter i høysikkerhetsfengsler og styrer sine organisasjoner ved hjelp av mobiltelefoner.

Gjennom årene har smugling av mobiltelefoner inn i brasilianske fengsler blitt en utbredt virksomhet.

Familiemedlemmer, andre besøkende og advokater blir jevnlig avslørt under forsøk på å smugle inn mobiltelefonene.

I de mer fantasifulle tilfellene er en blitt tatt med en mobiltelefon skjult i et hulrom i benprotese, mens en anen hadde tapet fast en mobiltelefon til hodebunnen før han skjulte den under afrofrisyren sin.

Politi og rettsmedisinere undersøker et lik

Politi og rettsmedisinere undersøker drepte fanger i Alcaluz-fengselet i Natal lørdag 21. januar.

Foto: ANDRESSA ANHOLETE / AFP

Samarbeidet brutt

Comando Vermelho og PCC har i en årrekke unngått å gå til kamp mot hverandre og i stedet delt narkotikamarkedet i Brasil mellom seg.

Det samarbeidet tok slutt i juni i fjor da PCC drepte den mektige smugleren Jorge Rafaat – kjent som «Rei da Fronteira» - «Grensekongen».

Drapet ga PCC kontroll over den viktige grensen mot Paraguay sør i landet, en av de viktigste smuglerrutene for narkotika inn i Brasil.

– Comando Vermelho pleide å kontrollere smuglerrutene i sør som nå er overtatt av PCC, sier statsadvokat for organisert kriminalitet, Marcio Sergio Christino, til AFP.

Deretter skal PCC ha prøvd å få full kontroll over smuglerrutene gjennom Amazonas.

Bare over grensen fra Peru til Brasil skal det ifølge Reuters bli smuglet kokain til en verdi av over 40 milliarder kroner hvert år.

Nå har tapet av smuglerrutene i sør ført til at også Comando Vermelho prøver å få et fotfeste i nord, for ikke å miste sin posisjon.

Kamp om smuglerruter

BRAZIL-PRISON/ An inmate uses a shield with the initials PCC to protect himself after a new uprising broke out at Alcacuz prison in Natal

En fange med et skjold med bokstavene PCC viser hvilken gjeng han tilhører under opprøret i Alcacuz-fengselet denne uken.

Foto: STRINGER / Reuters

Brasil har flere tusen kilometer grenser mot tre av verdens største kokain-produsenter, Bolivia, Colombia og Peru.

Det gjør Brasil sentral på de viktigste smuglerrutene til Europa. Den organisasjonen som får kontroll over smuglerrutene kan vente seg enorme inntekter.

Fengslene var fødested for både Comando Vermelho og Primeiro Comando do Capital. Nå utkjempes kampen om kokainmilliardene på det mest brutale nettopp i Brasils fengsler.