Meteorittkrangel i astronomimiljøet

Uenigheten handler om hvor raskt objektet beveget på seg da det traff atmosfæren. Var hastigheten for høy, så er det ingen ting å finne for de mange som leter i det antatte nedslagsfeltet.

Det var åtte minutter over ett natt til lørdag at noe kom inn i atmosfæren rett nord for Oslo. Mange mennesker så et kraftig lys på himmelen etterfulgt av et drønn.

Norsk meteornettverk kom raskt på banen og sa at det sannsynligvis lå rester av objektet på bakken et sted i Finnemarka.

– For hurtig

Amatørastronom Bjørn Sørheim har utdannelse innen det som kalles astrodynamikk. Det er et spesialfag for beregning av posisjonen og banene til himmellegemer.

– Jeg har beregnet hastigheten til mellom 50 og 60 kilometer i sekundet. Det er altfor høyt til at noe kan ha overlevd møtet med atmosfæren, sier Sørheim.

Kommer objekter inn i atmosfæren med veldig høy hastighet, blir møtet med luften så voldsomt at det blir omdannet til gass og støv. Sørheim mener derfor at de mange, inkludert folk fra Røde Kors, som leter eller planlegger å lete, ikke har håp om å finne noe.

Sørheim opplyser at han har kommet fram til sine konklusjoner ved å studere tre videoer av hendelsen.

– Jeg mistenker sterkt at dette objektet var en del av meteorsvermen Perseidene. De har en hastighet på 60 kilometer i sekundet når de treffer jorden, legger Sørheim til.

– Sakte nok

– Våre beregninger dokumenterer at hastigheten var langt lavere enn det Sjøstrøm hevder, sier astronom Vegard Lundby Rekaa i Norsk meteornettverk.

Hendelsen på himmelen ble fanget opp av en rekke kameraer. Noen av dem er overvåkingskameraer som er spesialtilpasset for akkurat dette. De er kalibrert slik at de viser den nøyaktige posisjonen på himmelen.

– Når tre eller flere av disse kameraene fanger opp det samme, så vet vi både hastighet og posisjon med god nøyaktighet. I dette tilfellet fikk vi data fra seks kameraer, opplyser Rekaa.

Konklusjonen til Norsk meteornettverk er at objektet traff atmosfæren med en hastighet på femten kilometer i sekundet. Det er bare fire kilometer i sekundet høyere enn den minste mulige hastigheten et slikt objekt kan ha.

Sørheim mener denne hastigheten er umulig.

– Dette objektet kom inn i atmosfæren fra østlig retning. Det betyr at det frontkolliderte med jorden. Så hastigheten må uansett ha vært høyere enn 30 kilometer per sekund, sier Sørheim.

Sørheim opplyser han i dette tilfellet har valgt å ikke studere utregningene fra Norsk meteornettverk.

– Det er fordi jeg ønsket å gjøre en uavhengig vurdering, sier Sørheim.

Sikre

Beregningene og metodene til Norsk meteornettverk er ettergått av professor Eric Stempels ved Universitetet i Uppsala. Stempels arbeider ved institutt for astronomi og romfysikk.

– Det er helt klart at objektet traff med en hastighet på omtrent 15 kilometer i sekundet. Videomaterialet er entydig. Det kan ikke være noe annet, sier Stempels til NRK.

Rekaa sier de er sikre på at objektet ble delt opp og at biter falt ned på bakken. Videoene fra hendelsen kan ikke dokumentere at objektet ble delt opp. Lysblaffet var så sterkt at det førte til overeksponering.

– Det vi har, er flere uavhengige vitneobservasjoner som viser det samme. De så objektet bli delt opp i tre deler, forteller Rekaa.

Gir Sørheim noe

Selv om Rekaa avviser beregningene og konklusjonene til Sørheim, så er han enig i noe.

– Sørheim sier det er umulig å finne noen rester av objektet. Vi er enig i at det er veldig vanskelig. Ikke fordi ingenting falt ned, men fordi det falt ned i et vanskelig terreng, sier Rekaa.

Beregningene til Norsk meteornettverk tyder på at meteorittene ligger inne i et ellipseformet område i Finnemarka. Der er det tett vegetasjon og kupert. Å finne et objekt på et par kilo eller et par gram blir beskrevet som særdeles utfordrende.