Hopp til innhold

Dette må du se etter hvis du skal finne meteoritten i Finnemarka

Et større søksområde for meteoritten som falt i Finnemarka i Viken er blitt identifisert, og Meteornettverket oppfordrer folk til å være ekstra oppmerksomme.

Morten Bilit i meteornettverket viser frem en meteoritt

FINGERAVTRYKK: Slik ser en typisk meteoritt ut, med fingeravtrykk-liknende merker.

Meteoritt med delvis hinne

SORT HINNE: Det formes gjerne en sort hinne på utsiden av meteoritten, og hvis den knuser, er innsiden lysere.

Meteoritt form

SMÅ OG STORE: Meteoritter kan komme i alle størrelser og fasonger. En meteoritt som traff Russland i 2013 var på mange tusen tonn, mens den som traff Norge i sommer anslås til å være omtrent 100 kilo.

Letingen etter meteoren som falt ned et sted i Finnemarka i helg er i gang.

Jordskjelvinstituttet og Meteornettverket har snevret inn søksområdet til noen titalls kvadratkilometer vest for Sylling i Viken.

Biter av meteoritten, som kan ha vært på rundt 100 kilo, ligger nå forhåpentligvis strødd rundt i Finnemarka.

EKSPLODERTE: Her eksploderte meteoren, ifølge beregninger fra Jordskjelvinstituttet og Meteornettverket.

Dette skal du se etter

Det er gode grunner til å lete etter meteoritten, mener Morten Bilet i Meteornettverket, som selv er meteorittsamler. Foruten den vitenskapelige verdien, kan en slik stein være verdt en klekkelig sum.

– Veldig sjeldne meteoritter, som de fra Mars, kan være verdt flere tusen kroner per gram. Men deler av større meteoritter kan være verdt bare noen hundre kroner, sier han.

For å skille en meteoritt fra en vanlig stein, må du se etter tegn fra meteorittens reise gjennom atmosfæren.

Bilit viser frem eksempel av meteoritt

BRENT: Under reisen gjennom atmosfæren dannes det et sort, brent lag på utsiden av meteoren.

Foto: Shad Madian / NRK

Høy friksjon og temperatur danner som regel en sort hinne rundt meteoren, og jevner ut uregelmessigheter.

Ofte får man huler som likner på fingeravtrykk, nesten som om steinen var en leireklump noen hadde trykket på med fingrene.

– Det kan hende at de har slått ned i noe annet og delt seg opp, og da er de ofte lyse på innsiden, forklarer Bilet.

Det finnes riktignok mange forskjellige typer meteoritter, i alle mulige størrelser.

Morent Bilit

ENTUSIAST: Morten Bilet i Meteornettverket er en av Norges mest ivrige meteorittsamlere.

Foto: Shad Madian / NRK

Kan lete til snøen faller

Bilet anbefaler folk å være ekstra oppmerksomme i området.

Han sier man bør starte med å lete i åpne områder, der det er lettest å skimte de mulige meteorittene. Terrenget i Finnemarka kan riktignok være krevende, det er stort sett tett skog.

Hvis meteoritten har falt i et vann, er det lite håp for at den blir funnet.

Bekk i Finnemarka

KAN VÆRE TAPT: Hvis meteoritten har falt i vannet, som i denne bekken, er dert svært lite sannsynlig at den blir funnet.

Foto: Shad Madian / NRK

Akkurat nå er det dårlige værforhold og ferie, men motivasjonen er stor i Meteornettverket.

– Vi må få samlet troppene litt, men jeg håper at noen finner noe før den tid. Da kan vi være smartere i letingen fremover. Men vi er absolutt villige til å lete til snøen faller, sier Bilet.

----2

OFTE PÅ TUR: Ingvald Martinsen og Bjørg Martinsen bor i Sylling, og Ingvald hørte smellet da meteoren kom natt til søndag. Paret er ofte på tur, og kommer til å holde øynene åpne etter mulige meteoritter.

Foto: Shad Madian / NRK

Stor begivenhet for lokalbefolkningen

Alle i Sylling NRK møter på tirsdag har fått med seg meteoritt-nedslaget. I bygda bor det omtrent 700 personer.

– Det var veldig rart, jeg var ute på fest i Bærum, og midt på natten ser jeg at himmelen lyser opp, og skjønte ikke hva det var. Så leste jeg nyhetene dagen etter og koblet de to sammen, sier Rolf Andreas Gjevre.

-----

SÅ METEOREN: Rolf Andreas Gjevre, så meteoritten, var på fest, plutselig lyste himmelen opp. Tenkte ikke noe mer over det, men leste nyhetene dagen etter.

Foto: Shad Madian / NRK

Han er ikke nødvendigvis så motivert til å lete.

– Jeg har ikke tenkt til det, men det kan jo hende jeg ombestemmer meg, sier han.

Men Ingvald og Bjørg Martinsen kommer til å holde øynene åpne når de er på sine regelmessige turer.

– Vi kikker hvis vi er ute, vi er jo mye ute og går i det området, forteller Bjørg.