Merkel gir seg som partileder etter 18 år

– Resultatet i Hessen hadde blitt bedre om det ikke hadde vært for partiets situasjon på nasjonalt nivå. Etter valgene i Bayern og Hessen kan vi ikke fortsette slik som nå. dette bør bli et vendepunkt for regjeringen, sier Merkel som altså takker av som leder i Christlich Demokratische Union (CDU) etter 18 år som leder.

Angela Merkel (64) bekrefter ryktene som har gått gjennom dagen om at hun ikke stiller til gjenvalg som partileder i desember. Hun sier at avgjørelsen ble tatt før sommeren, og at den opprinnelige planen var å si fra om avgangen neste uke.

Merkel trapper ikke helt ned, for planen er å bli sittende som regjeringssjef - forbundskansler - ut perioden som strekker seg til 2021. Hun stiller ikke til gjenvalg etter den tid, sier Merkel.

Blanke ark

Både den tyske regjeringen og Merkels eget parti har opplevd store interne uenigheter, noe som etter hvert har ført til nedgang i oppslutning.

– Vi er nødt til å starte med blanke ark. Min avgjørelse kan åpne for at CDU kan starte å forberede seg på framtidig suksess, sa Merkel under dagens pressekonferanse der hun kunngjorde sin avgang som partileder.

Hun avviser også at hun er aktuell for en toppstilling i Brussel som EU-sjef.

Dårlige resultater

Spekulasjonene startet allerede i går kveld, da valgdagsmålingene fra delstatsvalget i Hessen kom.

Der gikk Merkels parti på et nytt nederlag. Christlich Demokratische Union har tapt hele 10 prosentpoeng på fem år – i en delstat de har styrt de siste 19 årene. Partiet ender på rundt 27 prosent av stemmene i Hessen.

Samme trend så man også i Bayern, hvor CDUs søsterparti CSU gjorde et svært dårlig valg for to uker siden.

CSU har styrt Bayern med solid flertall i meste av etterkrigstiden. Selv om partiet endte opp med 37,2 prosent av stemmene er det langt unna 50-prosentgrensen partiet pleier å befinne seg over.

«Situasjonen for Merkel er alvorlig», konkluderte avisen Sueddeutsche Zeitung i går kveld.

Mens avisen Frankfurter Allgemeine mente det ville være større feil og risiko av Merkel å forsøke å beholde ledervervet i partiet enn å overlate det til noen andre.

Landsmøte i desember

CDU holder landsmøte i Hamburg i begynnelsen av desember, hvor det blant annet er valg av partiledelse.

Det har vært antatt at Merkel ville stille til gjenvalg i desember, gitt at hun har uttrykt at hun føler en sterk forpliktelse til å fullføre regjeringsperioden som ender i 2021.

Det tok mange måneder å få dannet den nåværende regjeringen, som består av de kristenkonservative partiene CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD, de tradisjonelle motpartene i tysk politikk. Regjeringskoalisjonen er beskrevet som «en union uten kjærlighet».

Vanligvis ville en avgang som partileder betydd at Merkel også går av som forbundskansler, men ifølge kildene som det tyske nyhetsbyrået DPA har snakket med ønsker Merkel å bli sittende som regjeringssjef.

Hør podkasten:

Forbundskanslerens hodepine

Men jobben som forbundskansler har ikke bare vært enkel for Merkel. Samlingsregjeringen har vært preget av indre strid, en strid som tidvis har vært sterkest mellom de konservative partiene, representert ved forbundskansler Merkel og innenriksminister Horst Seehofer, som også er partileder for CSU i delstaten Bayern.

• Les: Skjebnedag for Merkel
• Les: Mener Tysklands innenriksminister må gå av etter spøk om utviste afghanere

Seehofer har truet med å felle regjeringen fordi han mener Merkel ikke er hard nok i klypa når det gjelder innvandring. Det igjen har fått den sosialdemokratiske regjeringspartneren SPD til å reagere, og true med å vurdere samarbeidet.

Siste konfrontasjon mellom regjeringspartnerne gjaldt sjefen for hjemlig etterretning Hans-Georg Maassen, som ble anklaget for bagatellisering av høyreekstremes angrep på innvandrere samt lekkasjer til det innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD).

Maassen ble avsatt av Merkel etter press fra SPD, men tatt under vingene av innenriksminister Seehofer, som gav ham ny stilling og høyere lønn.

Kritikere av Seehofer har ment at innenriksministerens ultimatum og «utpressing» har ført til en svekket Angela Merkel.