Maktskifte i Bolivia – mange har mye å hevne

Da de første valgdagsmålingene kom inn trodde folk knapt det de så. Meningsmålingene hadde riktignok spådd seier for Sosialistpartiet (MAS) i første valgomgang. Men alle målinger hadde vist at det ville bli nødvendig med en ny omgang, og at høyresiden ville vinne til slutt.

I stedet fikk sosialistene mer enn 50 prosent, ifølge de foreløpige tallene. Det avgjorde valget i første omgang.

En kjent valgekspert som satt på TV og fastslo at MAS bare hadde støtte fra drøyt 30 prosent av bolivianerne, mistet ansikt fullstendig.

Etter en usedvanlig treg opptelling viser det seg nå at valgseieren ble enda større enn først antatt.

Mer enn 55 prosent for MAS, mot 29 for høyrealliansen Borgerlig Fellesskap. Den radikale høyrebevegelsen Creemos (Vi tror) fikk 14 prosent.

Dramatisk vending

Valget i Bolivia er et forbløffende vendepunkt. Etter valget i november i fjor ble sosialistene beskyldt for juks, og det kom til voldsomme opptøyer. President Evo Morales måtte rømme landet etter råd fra den militære ledelsen. Flere titall mennesker ble drept.

«Men var det virkelig fusk»? spør mange etter valget forrige helg. «Viser ikke resultatet at MAS har et klart flertall i befolkningen»?

Mange bolivianere mener at påstandene om valgjuks bare var et påskudd for å bli kvitt en populær og lovlig valgt president. De som mener at fjorårets maktskifte var et kupp er blitt enda sikrere i sin sak.

Men det er også grunn til å minne om at Morales ble kraftig kritisert, også av folk på venstresiden, for å prøve å tøye sin maktperiode ut over grunnlovens bestemmelser.

Uansett er det mange i Bolivia som har mye å hevne etter begivenhetene det siste året.

Støtte fra urfolk

Bolivias nyvalgte president heter Luis Arce. Han var finansminister under Evo Morales, som styrte Bolivia fra 2006 til 2019. Det var en periode med stor fremgang for landet.

Den økonomiske veksten var på 400 prosent. Fattigdommen ble kraftig redusert. Og landets store underklasse, urfolket, styrket sine kår og sin selvfølelse.

Med sosialistene tilbake ved makten venter nye utfordringer. Den mest akutte oppgaven er å bekjempe koronapandemien, som har rammet landet ekstremt hardt – helsemessig og økonomisk.

Med nærmere 740 døde per million innbyggere er Bolivia nummer fire på lista over de hardest rammede landene i verden, ifølge nettstedet Worldometer.

Etter mange år med høy vekst er det også ventet et fall i brutto nasjonalprodukt med rundt 6 prosent og en kraftig økning i arbeidsledigheten.

En vanskelig forsoning

Bolivia er et ekstremt splittet land – geografisk, økonomisk, sosialt og kulturelt. Avstanden mellom en rik, hvit forretningsmann i høyrebastionen Santa Cruz og en fattig urfolksbonde i Andesfjellene er enorm.

I 2008 var den en sterk bevegelse for å løsrive regionen Santa Cruz fra Bolivia. Det vil neppe skje igjen. Men konflikten mellom regionens myndigheter og den nye sosialistregjeringen vil sette et sterkt preg på utviklingen fremover.

De siste dagene har det vært demonstrasjoner i Santa Cruz med påstander om valgfusk og krav om at valget må annulleres. Dette til tross for at valgobservatørene fra Organisasjonen av amerikanske stater, EU og Carter-senteret fastslår at valget ble korrekt avviklet.

Bolivias nye president sa i sin første kommentar etter valgseieren at han vil bygge broer og jobbe for enhet mellom alle bolivianere.

Det er lettere sagt enn gjort.

• Les også: Skjebnevalg i koronarammet Bolivia
• Les også: «Urfolkets president» – elsket og hatet