«Urfolkets president» – elsket og hatet

Det er valgdag i Bolivia, og mye står på spill. Evo Morales, mannen som har ledet landet i 14 år, stiller til valg for fjerde gang. Det mener mange at han ikke bør gjøre.

Ifølge målingene vinner han dagens valgomgang, men det kan godt hende at det trengs en ny omgang for å avgjøre det hele.

I så fall vil en splittet høyreside trolig forene krefter og gi presidenten store problemer.

Urfolket tar makten

Det ble skrevet et nytt kapittel i Latin-Amerikas historie da Evo Morales ble innsatt som Bolivias leder, i januar 2006.

Jeg var selv til stede i de eldgamle ruinene fra Tiwanacu-folket, inkaenes forgjengere, da Morales avla eden som president – et øyeblikk med enorm symbolikk, der urfolksledere fra hele Amerika var til stede.

Etter fem hundre års undertrykkelse hadde urfolket tatt makten i et latinamerikansk land, med en av deres egne som øverste leder.

• Les også: Evo Morales - et viktig forbilde

Bekjempet fattigdommen

Fattige Bolivia er det eneste landet i Sør-Amerika der urfolket er i flertall, og denne befolkningen har opplevd en enorm sosial og økonomisk fremgang siden Evo Morales kom til makten.

Andelen fattige i landet er redusert fra 60 til 34 prosent, og det er nå bare 15 prosent som lever i ekstrem fattigdom, mot 38 prosent i 2006.

Men det har ikke skjedd uten kamp. Noe av det første Morales gjorde som president var å nasjonalisere Bolivias viktigste naturressurs, oljen og gassen. Og hans bitre strid med landets hvite elite førte nesten til at Bolivia ble delt i to.

Penger på bok

Da Evo Morales ble president i Bolivia var han omgitt av politiske allierte på alle kanter. Det var den såkalte «rosa bølgen», da venstreregjeringer styrte over nesten hele Sør-Amerika.

Hans nære politiske venner var kommunistene på Cuba og Chavez-regimet i Venezuela, og han ble beskyldt for å ville gjøre landet til en autoritær sosialiststat.

Men Morales fulgte ikke sine venners politikk. Mens Brasil og Argentina etter hvert havnet i et økonomisk uføre, og Venezuela sank ned i vanstyre og sosial nød, hadde Bolivias regjering satt penger på bok og var brukbart rustet til å møte de dårlige tidene.

Krevende nabo

Evo Morales var til stede da den omstridte høyrepopulisten Jair Bolsonaro ble innsatt som president i Brasil ved siste årsskifte, en seremoni som ble boikottet av en rekke ledere.

Forklaringen er enkel, sier Morales selv: «Min oppgave er å ivareta Bolivias interesser, og det er i høyeste grad i vår interesse å ha et godt forhold til Brasil – vår største handelspartner.»

Dette er kanskje noe av kjernen i hans politikk – et pragmatisk forhold til mennesker og utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt.

Bolivia sa nei

Men mange mener at presidenten er blitt stadig mer autoritær med årene, og at en ny valgseier vil føre Bolivia i retning av et diktatur. Det sterkeste ankepunktet mot ham er nettopp at han i dag stiller til valg enda en gang.

Ifølge landets grunnlov er det ulovlig, og da Morales utlyste en folkeavstemning for å få endret dette, sa folket nei. Men grunnlovsdomstolen satte folkeavstemningen til side, noe som har vakt sterke reaksjoner både i Bolivia og i utlandet.

Det store spørsmålet er om den sterke kritikken vil føre til at velgerne vender tommelen ned for presidenten ved dagens valg.

• Les også: President bygget luksuspalass, folket lever i dyp fattigdom