Makedonerne ville fortsette å kjempe i Aracinovo. (Foto: EPA)
I Makedonias hovedstad Skopje var det harde sammenstøt natt til tirsdag etter at bevæpnede demonstranter kvelden før stormet nasjonalforsamlingen og skjøt med maskingevær fra en balkong. Vinduer ble knust og datamaskiner kastet ut av vinduene.
Utenfor demonstrerte over 5000 makedonere mot våpenhvilen som NATO og EU har fått i stand med de albanske opprørerne i landet. Den gav geriljaen i landsbyen Aracinovo mulighet til å evakuere under eskorte av vestlige diplomater og amerikanske soldater.
Presidenten bedt om å gå av
Folkemengden bad president Boris Trajkovski om å tre tilbake. Som øverstkommanderende for hæren var det han som beordret at kampene mot de albanske opprørerne måtte innstilles.
Demonstrantene ønsket at angrepene på de albanske opprørerne måtte fortsette til geriljaen var knust, selv om militære eksperter var enige om at den makedonske hæren ikke var sterkt nok til å ta Aracinovo.
Folkemengden fikk gå svært langt. Politiet grep ikke inn selv da demonstrantene veltet sperringene foran parlamentet og tok seg inn i bygningen.
Røde Kors i Makedonia (Scanpix)
Hard kjerne rundt statsministeren
Innenriksministeren Ljube Boskovski som kontrollerer politiet, sies å tilhøre den harde kjerne rundt statsminister Ljubco Georgievski.
Han har gjentatte ganger kritisert det han betegner som president Boris Trajkovskis ettergivende holdning overfor de albanske opprørerne.
- Fred vil først bli gjeninnført når vi har utrensket terroristene fra staten, sa Boskovski da han kritiserte NATO for å evakuere opprørere fra Aracinovo.
I flere måneder har EU støttet den makedonske regjeringens harde linje overfor opprørerne, men i denne uken truet EU med å stanse den økonomiske og politiske støtten hvis ikke forsøket på å oppnå en militær løsning ble stanset og politiske forhandlinger gjenopptatt.
Det gamle budskapet
Budskapet til de krigførende parter i den avtalen som er inngått for Makedonia er det samme som Vesten har brukt flittig på Balkan med diskutablert resultat de ti siste årene:
Helikopterangrep i Makedonia
Det skal finnes en fredelig løsning ved forhandlingsbordet, det skal ikke endres på grensene, og det skal tas hensyn til minoritetene. NATO står klar med en fredsstyrke for å sikre at avtalen overholdes.
De albanske opprørerne har ved hjelp av våpenmakt klart å tvinge EU til å ta dem alvorlig som forhandlingspartnere. Verken EU eller NATO ville betrakte dem som representanter for det albanske mindretallet i utgangspunktet.
Presset til dialog
Tonen er nå endret. EU presser myndighetene i Makedonia til å gå inn i en dialog med opprørerne, og det gjelder folk som NATOs generalsekretær George Robertson for få uker siden kalte terrorister.
Utviklingen fremover er uviss. EU og det internasjonale samfunnet har gang på gang lovet gull og grønne skoger for å få løst konflikten på Balkan, men like ofte har jugoslavene insistert på å løse konflikten med våpenmakt.
Maos parole god latin
Maos parole om at den politiske makt vokser ut av geværløpet har vært god latin både hos serbere og kroater, bosniske muslimer og albanere i Kosovo, slik det ble det i Makedonia.
Resultatet er blitt utbrente landsbyer og innbyggere som jages på flukt. Den etniske utrenskningen og oppdelingen har det internasjonale samfunnet stått maktesløs overfor.
(Berlingske Tidende, NTB, NRK)