NRK Meny
Normal

Liu Xiaobo (61) er død

Den kinesiske dissidenten og vinner av Nobels fredspris Liu Xiaobo (61) er død. Menneskerettighetsforkjemperen betalte dyrt for sin kritikk av hjemlandets regime.

Liu Xiaobo

BETALTE DYRT FOR SIN KAMP: Nobelprisvinner og menneskerettighetsforkjemper Liu Xiaobo har vært blant Kinas fremste regimekritikere i over 20 år, og har vært en torn i øyet på de kommunistiske makthaverne.

Foto: Handout . / Reuters

Kinesiske myndigheter sier at den fengslede menneskerettighetsforkjemperen, dissidenten og fredsprisvinneren Liu Xiaobo er død.

Liu led av uhelbredelig leverkreft, og fikk behandling ved et sykehus i Shenyang i Liaoning-provinsen nordøst i landet frem til 6. juli.

Liu Xia

Kona Liu Xia holder opp et bilde av henne selv og ektemannen.

Foto: Ng Han Guan / Ap

Da ble behandlingen avsluttet etter organsvikt, og en væskeansamling i mageregionen.

Liu Xiaobo ble født 28. desember 1955 i Changchun i provinsen Jilin nordøst i Kina. Som tenåring var han vitne til kulturrevolusjonens mest intense fase.

Han så blant annet utrenskningene i kommunistpartiet, og hvordan de som ble beskyldt for å være «fiender av folket» ble utsatt for kritikk, og hengt ut offentlig.

Det er usikkert hvor mange dødsoffer som kan knyttes til kulturrevolusjonen, men ifølge partidokumenter i Kina, ble over 100 millioner mennesker mer eller mindre skadelidende.

Video Nobelpris-kandidat: Liu Xiaobo

Liu Xiaobo ble kjent for hele verden da han ble tildelt Nobels fredspris den 8. oktober 2010. Det var en enstemmig komité som besluttet å gi ham prisen.

I fengsel og arbeidsleir

Liu Xiaobo viet livet til kampen for ytringsfrihet og menneskerettigheter og ble straffet for det – gjentatte ganger.

Han visste hvem han la seg ut med da han stod på barrikadene under studentopprøret på Tiananmen-plassen sommeren 1989.

Han var sentral i organiseringen av de fredelige demonstrasjonene for demokratiutvikling i Kina.

Tusenvis ble drept eller arrestert da myndighetene valgte å sette inn soldater og tanks mot dem som hadde våget å engasjere seg.

Liu mistet stillingen sin ved universitetet i Beijing, og sonet først to år i fengsel før ytterligere tre år i arbeidsleir.

Forbrytelsen var at han hadde kritisert ettpartisystemet i landet.

Store demonstrasjoner i Peking 4. april 1989 hvor studentene fikk støtte av arbeidere og andre.

4. mai 1989 demonstrerte 500.000 i Beijings gater med krav om demokratiske reformer. Blant dem var Liu Xiabo.

Fikk Nobels fredspris i 2010

Liu hadde opphold som gjesteforsker ved flere universiteter i utlandet etter doktorgraden i litteratur ved Universitetet i Beijing i 1988.

Kort tid før demonstrasjonene på Tiananmen-plassen var han gjesteforsker ved Universitetet i Oslo.

Liu Xiaobo ble kjent for hele verden da han ble tildelt Nobels fredspris den 8. oktober 2010. Det var en enstemmig komité som besluttet å gi ham prisen.

– Liu har i mer enn to tiår vært et av de fremste symbol for den brede kampen for menneskerettigheter i Kina, sa nobelkomiteens daværende leder Thorbjørn Jagland i forbindelse med offentliggjøringen av tildelingen.

Året før tildelingen, ble han dømt til 11 års fengsel i Kina. Under seremonien i Oslo rådhus var han representert ved en tom stol.

Mange vil huske den blå, tomme stolen mellom Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland og Kaci Kullmann Five under seremonien.

Norway Nobel Peace China

Under utdelingen i Oslo rådhus 10. desember 2010, var fredsprisvinneren representert gjennom tom stol.

Foto: JOHN MCCONNICO / Ap

Skapte diplomatisk krise

Daværende Høyre-nestleder Jan Tore Sanner nominerte Liu Xiaobo til fredsprisen i 2010, og uttalte følgende til NRK etter kunngjøringen at han var glad for at «hans mann» vant:

– Det er viktig å stå opp for verdiene vi tror på. Menneskerettigheter er ikke en vestlig verdi, men en universell verdi.

– Dette er også et varsel til oss om at vi ikke kan vende det døve øret til når Kina bryter menneskerettighetene, sa Sanner.

Tildelingen skapte en isfront mellom Norge og Kina. I tida etter ville ikke lenger Sanner snakke om fredsprisvinneren.

Også hans kone ble straffet i kjølvannet av prisutdelingen.

Skrev utkast til ny kinesisk grunnlov

Selv om han før fredsprisen var ukjent for mange, visste altså kinesiske myndigheter godt hvem Liu Xiaobo var.

Han var en av to hovedforfattere av «Charter 08», et politisk manifest og et opprop om blant annet å innføre flerparti-demokrati i Kina.

Dokumentet inneholdt omfattende reformforslag, og oppfordringen om å etablere en sannhetskommisjon, kunne fått konsekvenser for flere av toppene i kommunistpartiet som var med under kulturrevolusjonen.

Forfatterne hentet inspirasjon fra «Charter 77», det antisovjetiske oppropet i Tsjekkoslovakia i januar 1977.

10. desember 2008, på 60-årsdagen for de internasjonale menneskerettighetene, ble «Charter 08» publisert. Til da hadde over 300 aktivister og intellektuelle signert oppropet. Senere sluttet flere tusen seg til initiativene med signaturene sine.

Demonstranter for Liu Xiaobo

Demonstranter utenfor postkontoret i Hong-Kong holder opp postkort de ønsker å sende til dødssyke Liou Xiaobo 5. juli 2017.

Foto: ANTHONY WALLACE / AFP

EU krevde løslatelse

Lius beundring for demokratiet og Vesten, var naturligvis tankegods kinesiske myndigheter ikke ville vite av.

Liu Xiaobo og Liu Xiaoxuan

Dette bildet er tatt i mars 2005, og viser Liu Xiaobo sammen med broren Liu Xiaoxuan i Kina.

Foto: HO / Afp

Men Liu utviklet etter hvert et mer nyansert syn på Vesten. Han så at også demokratiet hadde svakheter. Men kritikken av kommunistpartiet i Kina ble ikke mindre.

Sett med kinesiske myndigheters øyne, er kommunistpartiet garantisten for ro og stabilitet.

Når Xiaobo utfordret grunnstrukturene i partiet slik han gjorde, særlig gjennom «Charter 08», ble han sett på som en opprører, og en som ville skape uro. Altså det motsatte av det Nobelkomiteen gav ham prisen for.

Ifølge advokaten hans, fikk Liu kreftdiagnosen den 23. mai mens han satt i fengsel. Noen dager senere ble han overført til sykehuset i Shenyang for behandling.

Utenrikssjefen i EU, Federica Mogherini, bad Kina løslate fredsprisvinneren på humanitært grunnlag. Hun tilbød i tillegg hjelp til behandling der Liu selv måtte ønske.

Norske myndigheter har fått kritikk for å ikke ta stilling til en utlevering av fredsprisvinneren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt