Kina med ramsalt kritikk: – En dårlig skjult trussel mot Norge

– Hennes ord avslører til fulle hennes arroganse og fordommer mot Kina.

Anklagen kommer fra den kinesiske ambassaden og er rettet mot Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

Bakteppet finner vi tidligere denne uken.

Tirsdag kom Liu Xia, enken etter den kinesiske regimekritikeren og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, til Europa etter å ha sittet åtte år i husarrest i Kina – i praksis siden hennes nå avdøde ektemann fikk Nobels fredspris i 2010.

Det har skjedd til tross for at hun ikke har vært tiltalt for noen forbrytelse.

Da Liu Xia landet på europeisk jord, sa Reiss-Andersen at hun med glede hadde mottatt meldingen om Liu Xias løslatelse fra husarrest.

– Denne modige og utholdende kvinnen har fått forlate Kina i tråd med eget ønske og vilje. Hun har blitt utsatt for store prøvelser og unødig lidelse til tross for at hun ikke har begått noen forbrytelse. Hennes åtte år i husarrest var en straff for ektemannens politiske aktivisme, sa Reiss-Andersen.

«Meningsløst og latterlig»

Uttalelsen har fått Kina til å se rødt.

– Kina motsetter seg på det sterkeste uttalelsen fra Berit Reiss-Andersen, leder for Den norske nobelkomité, som forvrenger fakta, krenker på en ondsinnet måte og er en provokasjon mot Kinas regjering, skriver Kinas ambassade i en uttalelse på sine nettsider.

Ambassaden hevder videre at det «alltid har vært den kinesiske regjeringens utrettelige mål å fremme og beskytte menneskerettigheter og la vårt folk leve lykkelige liv i verdighet».

– Komitélederen gjør seg til en talsperson for menneskerettighetene i Kina, noe som er meningsløst og latterlig, skriver ambassaden.

Reiss-Andersen overrasket: – Ikke et angrep på Kina

Berit Reiss-Andersen har foreløpig ikke besvart NRKs henvendelse, men sier til NTB at hun er forundret over kritikken fra den kinesiske ambassaden.

– Mine uttalelser er et uttrykk for glede over at Liu Xia ble løslatt, og at jeg setter pris på at kinesiske myndigheter tok humanitære hensyn og lot henne reise. Mine uttalelser har ikke vært et angrep på Folkerepublikken Kina, sier hun.

Reiss-Andersen understreker at fredsprisen deles ut i henhold til Alfred Nobels statutter, uavhengig av hva nasjonalstater verden rundt måtte mene om den enkelte pris.

– Den norske Nobelkomité har stilt seg bak prisvinner Liu Xiaobo, og komiteen stilte seg bak hans ektefelle når hun ble utsatt for straffende tiltak på grunn av sin forbindelse til prisvinneren, forklarer Reiss-Andersen.

Kina reagerte med sinne på fredspristildelingen til Liu Xiaobo og varslet med en gang at forholdet til Norge kom til å lide som følge av den. Først i desember 2016 ble forholdet mellom Norge og Kina normalisert, etter seks år med isfront.

I meldingen fra den kinesiske ambassaden gjentar den at fredspristildelingen «var et brudd på Kinas suverenitet, en innblanding i Kinas indre anliggender og var dypt ødeleggende for forholdet mellom Kina og Norge».

– Bare etter iherdig innsats fra begge sider i seks år, kunne det bilaterale forholdet normaliseres. Nå er forholdet mellom Kina og Norge fullt gjenopptatt og er i blomstrende utvikling. Vi håper relevante aktører i Norge virkelig vil verdsette det og fremme den positive utviklingen, snarere enn det motsatte, skriver ambassaden.

Kina-forsker: – Skandaløst

Kina-forsker Harald Bøckman tror ikke uttalelsen fra Reiss-Andersen isolert sett vil forverre forholdet mellom Norge og Kina.

– Det kan imidlertid fort bli en høyere diplomatisk temperatur dersom Liu Xia kommer til Norge for å motta fredsprisen på vegne av sin avdøde ektemann, sier Bøckman til NRK.

– Uttalelsen fra den kinesiske ambassaden – som er dandert med bilder som viser smilende, norske regjeringsmedlemmer som hilser på kinesiske ledere – ender med en dårlig skjult trussel om at «relevante parter» må gjøre mer for å utvikle forholdet mellom våre to land. Det kan ikke tolkes på noen annen måte enn at «noen» prøver å legge bånd på Nobelkomiteen.

Bøckman sier det ville være «skandaløst dersom den norske regjeringen vil prøve seg på noe slikt».

– Dette har ikke noe med forholdet mellom Norge og Kina å gjøre, det er et forhold mellom Nobelkomiteen og Liu Xia.

– Kunne brukt mye sterkere ord

– Er du overrasket over ambassadens kraftige reaksjon?

– Jeg synes Reiss-Andersen uttrykte seg både moderat og sivilisert. Liu Xia er et menneske som er blitt drevet helt på dødens rand. I åtte år har hun hatt et isolert liv uten å være verken tiltalt eller dømt for noe som helst. En slik umenneskelig behandling kunne man godt bruke mye sterkere ord om, sier Bøckman.

Han anser reaksjonene fra den kinesiske ambassaden for å være tilnærmet en rituell øvelse.

– Ambassaden kunne jo heller ha valgt å skaffe seg litt sårt tiltrengt velvilje ved å si at Kina har vist humanitært storsinn ved å la Liu Xia reise. Men det er lite rom for saklig uenighet i den kinesiske retorikken – du er enten venn eller fiende. Det er en arv fra revolusjonstiden.

Amnesty International er blant dem som har kritisert Kina for gjentatte brudd på menneskerettighetene.

I organisasjonens årsrapport for 2017/2018 påpeker Amnesty at Kina slår ned på personer og organisasjoner som er kritiske til myndighetene, og begrunner det med hensynet til nasjonal sikkerhet.

«Menneskerettighetsforkjempere er spesielt utsatt og forfulgt i Kina. Myndighetene bruker i stadig økende grad «nasjonal sikkerhet» for å rettferdiggjøre innstramminger i menneskerettigheter og fengslingen av aktivister,» heter det i rapporten.

Kina-forsker Bøckman reagerer på at den kinesiske ambassadens nå påstår at Kina alltid har fremmet menneskerettigheter.

– Det er, for å si det mildt, en ganske drøy påstand. Hvis vi ser tilbake, har det kinesiske kommunistpartiet et ganske svart rulleblad når det gjelder å la opposisjonelle dø i forvaring, sier han.