– Vi sover nesten oppå hverandre, sier fangen «Alonso» i et intervju med BBC. Han er en av mer enn 1.700 innsatte i et fengsel i byen Villavicencio i Colombia.
Anlegget er bygget for 1.000 fanger, men som de fleste andre fengsler i Latin-Amerika er det overfylt og med elendige hygieniske forhold.
Fire hundre av de innsatte er smittet med koronaviruset, og det har de siste ukene vært en rekke protester, opptøyer og forsøk på flukt.
Og det er ikke det eneste stedet i regionen der frykten for viruset har fått fanger til å gå amok.
600.000 bak murene
Etter USA og Kina er Latin-Amerika det området i verden som har flest mennesker i fengsel. Det totale tallet på fanger er mer enn 600.000 – av dem nærmere 200.000 her i Brasil.
Også i normale tider er ekstrem vold en del av hverdagen i de brasilianske fengslene.
Men i koronaens tid er spenningen og frykten steget til nye høyder, og det har vært flere tilfeller av opptøyer de siste ukene, blant annet i hovedstaden Manaus i delstaten Amazonas, der koronapandemien har rammet særlig hardt.
For å lette trykket i fengslene og redusere faren for koronasmitte er titusener av innsatte blitt midlertidig løslatt. Det er også blitt forbudt å ta imot besøk i fengslene i Brasil.
Blodig i Venezuela
Det har de siste ukene vært voldsomme fengselsopprør over hele Latin-Amerika – i Venezuela, Peru, Brasil, Argentina og Colombia.
De blodigste opptøyene var i fengselet Guanare i det sentrale Venezuela i begynnelsen av mai, da 47 innsatte ble drept.
Noen dager tidligere mistet 23 fanger livet da sikkerhetsstyrkene slo ned et opprør i fengselet La Modelo i Colombia.
I alt er mer enn 80 mennesker drept i fengselsopprørene her i Latin-Amerika de siste ukene, blant dem også flere ansatte. De som jobber i fengslene er selvsagt også svært utsatt for koronapandemien, og via dem blir smitten brakt ut i nærmiljøet.
- Les også:
- Les også:
Smittebombe for korona
Latin-Amerikas fengsler er blitt kalt en smittebombe for koronaviruset, og denne uken kom FN med en kraftig advarsel om hvilken fare dette utgjør.
– Hvis vi overser denne risikoen kan det får katastrofale følger, sier FNs høykommissær for flyktninger, den tidligere chilenske presidenten Michelle Bachelet.
På en pressekonferanse kom høykommissærens talsmann, Rupert Colville, med en sterk appell til nasjonale myndigheter om å bedre forholdene i fengslene, blant annet ved å løslate innsatte som soner for småforbrytelser.
Han minnet om at det enkelte lands regjering har ansvar for å beskytte liv og helse også for den som sitter fengslet, og at dette ansvaret er særlig tungt i en tid der verden rammes av et dødelig virus.