Det kom en mann fra Italia: Et dødelig år i Latin-Amerika

– Det har vært et fryktelig år, sier fiskeren Evandro dos Santos til NRK.

NRK møter ham på Copacabana-stranda i Rio de Janeiro, der han har sin arbeidsplass.

– Jeg er 43 år, og har aldri opplevd et så vanskelig år, fortsetter han. Dette er et av Rios mest populære fiskemarkeder, der mange av byens restauranter er kunder. Men det siste året har salget vært elendig, sier han.

Selv har han unngått å bli smittet med covid-19, men flere av hans kolleger har vært mindre heldige.

– Når tror du pandemien er over?

– Ikke før alle har fått vaksinen. Men så langsomt som dette går, kan det ta flere år, sier han dystert.

– Dessuten er det mange som ikke vil bli vaksinert, og her går landets president foran med et særdeles dårlig eksempel, sier fiskeren Evandro dos Santos her i Rio.

Kom fra Italia

Det var en 61 år gammel forretningsmann fra Brasils største by, São Paulo, som ble Latin-Amerikas første koronatilfelle. Han hadde vært på en forretningsreise i Nord-Italia, og den 26. februar i fjor ble det kjent at han hadde testet positivt for covid-19.

I løpet av de neste par månedene spredte viruset seg med voldsom fart i Brasil og resten av regionen, og i mai var Latin-Amerika blitt det globale episenteret for pandemien.

Etter en nedgang i fjor høst, ble flere land rammet av en koronabølge nummer to. Dette rammet særlig Brasil, som de siste par ukene har hatt noen av de høyeste koronatallene under hele pandemien.

Sist onsdag døde i gjennomsnitt én brasilianer hvert minutt av covid-19, og tallet på døde passerte denne uken 250.000. Det er det høyeste tallet i verden, med unntak av USA.

650.000 døde

Ifølge nettstedet Worldometer er 650.000 latinamerikanere døde av covid-19. Og rundt 20 millioner mennesker er registrert smittet siden det første tilfellet ble oppdaget – i dag for ett år siden.

Brasil har de høyeste koronatallene i Latin-Amerika. Men det er Mexico som har flest døde i forhold til folketallet, rundt 1400 pr. én million.

Peru er også svært hardt rammet av pandemien, med rundt 1370 døde pr. million, ifølge Worldometer.

Latin-Amerika er en region der over halvparten av befolkningen har såkalte «uformelle jobber», som f.eks. gateselgere og hushjelper. For svært mange av dem har pandemien vært en økonomisk katastrofe, med lite støtte fra det offentlige.

Ifølge Det internasjonale pengefondet falt økonomiene i Latin-Amerika med 7,4 prosent i 2020. Blant de største landene var situasjonen verst i Peru og Argentina, med en nedgang på over 10 prosent.

• Les også: Venezuela: Hvert tredje koronaoffer er en helsearbeider
• Les også: Rike i Brasil vil «snike» i vaksinekøen.

Venter på vaksiner

På julaften i fjor ble den mexicanske sykepleieren Maria Irene Ramirez vaksinert mot covid-19. Hun ble dermed den første i Latin-Amerika som fikk koronavaksinen.

At vaksinene ble utviklet så raskt tente et stort håp i det koronarammede Latin-Amerika. Men det viste seg snart at landene i regionen havnet langt bak i den internasjonale vaksinekøen.

De «vestlige» vaksinene PfizerBiontech og AstraZenica er i liten grad kommet Latin-Amerika til gode. I stedet er det den russiske Sputnik, og den kinesiske Coronavac/Sinovac som i stor grad er blitt brukt.

Men vaksineringen går tregt. Til nå er det bare Chile som er kommet skikkelig i gang, med en dekning på 16 prosent av sin befolkning. I Brasil ligger andelen på 3,5 prosent, og i resten av regionen under 2.

Den brasilianske storavisen O Globo beskriver tingenes triste tilstand i følgende overskrift: «Med dagens tempo vil Brasil først ha vaksinert 70 prosent av sin befolkning i 2024.»