– Helsearbeiderne våre, som står i første rekke i kampen mot koronaviruset, har altfor dårlig smittevernutstyr. Det sier direktøren for Caritas Venezuela, Janeth Marques, i et nettintervju med NRK.
Det rapporteres om stor mangel på masker, hansker og beskyttelsesdrakter. Og det mangler håndsprit og vaskemidler. I tillegg er vannmangel et stort problem ved mange sykehus.
– Vi har klaget til myndighetene. Og vi har selv bidratt med å skaffe utstyr. Men fortsatt er situasjonen prekær, noe de tragiske dødstallene viser, sier direktøren.
Offisielle koronatall viser at rundt 1300 mennesker har dødd av covid-19 i Venezuela. Av disse er mer enn 400 leger, sykepleiere og andre helsearbeidere.
– Dette betyr at mer enn 30 prosent av alle koronadødsfall skjer i helsesektoren. Ingen andre land i Latin-Amerika er i nærheten av slike tall, sier direktøren.
Caritas Venezuela mener dessuten at myndighetenes koronatall er altfor lave:
– Vi har hjelpeprosjekter over hele landet og ser daglig at pasienter dør av korona, men blir registrert med andre dødsårsaker. De virkelige tallene på døde og smittede er minst tre ganger så høye, sier direktør Janeth Marques.
Håper på vaksinen
Sist torsdag begynte Venezuelas myndigheter å vaksinere sine innbyggere. Det er den russiske Sputnik-vaksinen som brukes, og foreløpig har Venezuela fått hundre tusen doser.
De første som får vaksinen er helsearbeiderne, og håpet er at de nå skal få den beskyttelsen de trenger. Men det er rundt én million ansatte i helsevesenet i Venezuela, og tilgangen på vaksiner er usikker.
I alt har venezuelanske myndigheter bestilt 10 millioner vaksinedoser fra Russland. Men det er høyst usikkert når dette kan leveres.
Den generelle situasjonen når det gjelder vaksiner i Latin-Amerika er svært vanskelig. Vaksinene som lages i USA og Storbritannia er i liten grad kommet regionen til gode. Land som Brasil, Argentina og Mexico får i hovedsak sine leveranser fra Kina og Russland.
- Les også:
- Les også:
– 96 prosent fattige
Venezuela var i dyp økonomisk og humanitær krise allerede før koronapandemien rammet landet.
De aller fleste eksperter mener at det er regimet selv om har skylden for problemene. Men det er også stor enighet om at de økonomiske straffetiltakene fra vestlige land bidrar sterkt til den katastrofale situasjonen.
Venezuela-kjenneren Martha Skretteberg i Caritas Norge sier det slik:
– Den humanitære situasjonen i Venezuela er blitt enda verre. 96 prosent av befolkningen lever nå under FNs fattigdomsgrense. Sanksjonene har ført til at myndighetene har få muligheter til å skaffe landet inntekter, og det gjør det enda vanskeligere å sikre folks behov, sier hun.
FNs spesialutsending, Alena Douhan, besøkte Venezuela i begynnelsen av denne måneden. I en rapport tar hun til orde for å avslutte sanksjonene mot landet:
– Det å bli fratatt inntekter og bruk av ressurser har hatt en ødeleggende virkning på hele befolkningen. Dette gjelder spesielt de ekstremt fattige, sa utsendingen på en pressekonferanse i Venezuelas hovedstad Caracas.