Kuppmakerne ser mot øst: – Vesten er blitt et symbol på alt vondt

I den tidligere franske kolonien, oppkalt etter Vest-Afrikas viktigste elv Niger, er grensene og luftrommet stengt.

Innbyggerne lever under et nasjonalt portforbud.

Landets demokratisk valgte president, Mohamed Bazoum, ble nylig avsatt i et statskupp av en militærjunta.

Over natten ble et av verdens fattigste land kastet ut i enda mer usikkerhet og ustabilitet.

Samtidig frykter USA at Wagnergruppen kan utnytte situasjonen. For Niger er rikt på mineraler og naturresurser, som uran.

Trenger lojale allierte

– Hvis Wagner får en avtale inn i Niger, er det et pluss for dem og Russland. Jo flere land Russland kan vippe vekk fra å være vestlige allierte, jo bedre for dem, sier Morten Bøås, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til NRK.

Enn så lenge finnes det ikke indikasjoner på at Wagner-soldater allerede er på plass i Niger.

Men militærjuntaen er avhengige av venner som Wagnergruppen av to årsaker, forklarer Bøås:

Det ene er regimesikkerhet. Wagner kan potensielt fungere som en alliert som ikke har interesse av å kaste dem fra tronen, og beskytter juntaen mot motkupp.

Det andre er at tomrommet etter Frankrike må fylles på et vis. Vi kommer tilbake til dette.

Truer med militærmakt

Sist uke fikk kuppmakerne i Niger et ultimatum av medlemslandene i samarbeidsorganisasjonen Ecowas:

Sett inn igjen president Bazoum, eller risiker at Ecowas-landene går inn i Niger med militære styrker. Kuppmakerne fikk én uke til å bestemme seg.

Samtidig reiste en delegasjon fra gruppen til Niger for å forhandle med juntaen. Både toppsjefen i Ecowas og Nigerias tidligere president var med.

Men turen ble kort. Delegasjonen reiste hjem igjen samme dag som de kom, uten å ha møtt lederen for juntaen.

Fristen for Ecowas' ultimatum gikk ut sist søndag, og Mohamed Bazoum sitter fortsatt arrestert. Juntaen har ignorert kravet.

Torsdag møttes medlemslandene i Ecowas i Nigerias hovedstad Abuja for å diskutere situasjonen i Niger.

Hjelp fra Wagner?

I mellomtiden skal kuppmakerne ha rukket ut en hånd til leiesoldatene i Wagnergruppen.

En av kupplederne, Salifou Mody, besøkte Mali forrige uke, der han skal ha møtt representanter fra Wagner og bedt om hjelp, skriver AP.

Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin har rost kuppmakerne og tilbudt sine tjenester i en lydmelding på meldingstjenesten Telegram.

– Det som skjedde i Niger er ikke noe annet enn folkets kamp mot kolonimaktene. (…) I dag får de i praksis sin uavhengighet, sa Prigozjin.

Men hva kan Russland og Wagnergruppen tjene på å involvere seg i Niger?

For Russland og Putin handler det om innflytelse og global makt. For Wagner er det forretningsinteresse og pengene som rår, ifølge Morten Bøås.

– Hele modellen til Wagner er bygget på å få slike sikkerhetsoppdrag. Så bruker de også disse situasjonene som en inngangsport for å skaffe adgang til mineralressurser og andre forretningsmuligheter, forklarer Nupi-forskeren.

Hvis militærjuntaen i Niger blir sittende, trenger de eksterne allierte. Da er Wagner og Russland de mest aktuelle aktørene i dag, mener Bøås.

– Død, ødeleggelse og utnyttelse

Det hvite hus uttalte tidlig at det ikke finnes noe tegn til at Russland stod bak kuppet.

Likevel holdt ikke USAs utenriksminister Antony Blinken igjen da han snakket med BBC om situasjonen i Niger denne uken.

– Hvor enn Wagnergruppen har gått, har død, ødeleggelse og utnyttelse fulgt med, sa han i intervjuet.

Det er ikke nødvendigvis alle i Niger enige i. Mange av dem ser mot Russland og Wagner med håp, forteller Morten Bøås.

– Putin og Russland har blitt et motstandssymbol. Frankrike og Vesten er blitt et symbol på alt som er vondt og dårlig, sier Bøås.

For å forstå hvorfor det er slik, må vi se tilbake i tid.

Frankrike i Niger

Sahel-beltet i Afrika strekker seg fra Atlanterhavet og Mauritania i vest, til Rødehavet og Eritrea i øst.

Landene i Sahel har i lang tid slitt med jihadister, uro, opprør og vold.

Selv om hjelpeorganisasjoner og FNs fredsbevarende styrker har vært til stede i regionen i over 10 år, har terroren og spenningene bare økt.

Særlig Frankrike har engasjert seg i kampen mot vold og uro i regionen.

Så skjedde to statskupp: et i Burkina Faso og et i Mali. To land som i dag ledes av militærjuntaer.

I Mali fikk Frankrike og FNs fredsbevarende styrker beskjed om å forlate landet. Etter at Frankrike trakk seg ut i 2021, flyttet de store deler av operasjonen sin til Niger.

De siste årene har mellom 1000–1500 franske soldater vært utplassert i Niger for å bekjempe opprørsgrupper som er knyttet til Al Qaida og IS.

Også USA har hatt en stor militærbase i landet.

Der fortsatte de kampen mot terror – side om side – Niger og Vesten. Men denne kampen er lokalt blitt oppfattet som skuffende og mislykket, forteller Morten Bøås.

– Frankrike har ikke klart å slå ned på opprørerne. Det skulle være et kortvarig engasjement, men de ble sittende fast i endeløse konflikter istedenfor å ordne opp, sier han.

Misnøyen med Frankrike kan forklare hvorfor folk i Niger nå ser mot Russland.

Wagner i Sahel

Folk flest kjenner Wagnergruppen best fra krigen i Ukraina, men de har operert i skyggene lenge før Russlands fullskala-invasjon i fjor. Særlig i Afrika og Midtøsten.

Wagner har leiesoldater i en rekke afrikanske land og tar ofte betalt i form av rettigheter til gruvedrift og handel med mineraler og tømmer.

Foruten Mali er de blant annet til stede i Den sentralafrikanske republikk, Sudan, Libya, Mosambik, Guinea Bissau og Angola.

I dagene etter kuppet i Niger, feiret tilhengere av kuppmakerne med russiske flagg og portretter av Putin i hovedstadens gater.

Bilder av unge afrikanere som veiver med russiske flagg har dukket opp flere steder de siste årene.

Russland jobber på spreng for å øke sin innflytelse i regionen, og de diplomatiske forbindelsene til afrikanske land i Sahelregionen forsterkes.

Et av deres viktigste virkemidler i dette arbeidet, er Wagnergruppen.

Det er ikke tilfeldig, ifølge Morten Bøås. Wagnergruppen har lagt ned mye arbeid for å oppnå denne statusen i Sahelregionen, særlig gjennom sosiale medier.

Jo mer misnøyen med Vesten har økt i regionen, jo mer har Wagner utnyttet kommunikasjonskanaler på internett.

– Her har Wagner vært gode på å se stemningsbølgen og utnytte den, sier Bøås.

Siden kuppet har omfanget av russisk propaganda økt i Niger. Men det er uklart hvem som står bak og hvor organisert det er.

– Kan Wagner lykkes der Frankrike mislykkes?

– Nei, det er vanskelig å tenke seg. Hvis dette russiske engasjementet varer ved, og vi kunne reist fem år frem i tid, skal vi ikke se vekk fra at vi hadde sett anti-russiske demonstrasjoner, sier Bøås.