Franske styrker har drept en Al Qaida-leder i Mali. Han og tre andre var i følge den franske forsvarministeren i ferd med å utføre et angrep mot en FN-leir.
Det skjer dagen etter at den franske statsministeren kunngjorde at de vil avslutte sin anti-terror operasjon i landet.
– Det er klart at det nok er noen jihadister som sitter og gnir seg i hendene og tenker: «Nå er vi endelig blitt kvitt franskmennene.»
NUPI-forsker Morten Bøås følger situasjonen i Mali tett, og mener at Frankrikes beslutning på sikt kan få store konsekvenser.
– En kan si mye rart om operasjonen. Den har ikke lykkes med effektiv bekjempelse av jihadistene, men den har hjulpet Mali i å hindre at det har spredt seg, sier han til NRK.
Les også: Norsk styrkesjef i Mali: – Terrorgruppene opererer mer fritt
Avslutter operasjon
10. juni kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron at landet avslutter operasjonen «Barkhane».
– Tiden er kommet for en grundig endring av vårt militære bidrag i Sahel-regionen, sa Frankrikes president Emmanuelle Macron på en pressekonferanse.
«Barkhane» ble startet i 2014 og skulle bekjempe militante islamistgrupper i Sahel-regionen.
55 franske soldater har mistet livet i operasjonen.
I dag har landet litt over 5000 soldater i området. Nå skal de trappe ned, mens presidenten tar til orde for at flere må bidra: Han vil ha en ny internasjonal styrke i regionen.
Etter at nyheten ble kjent, har også Danmark varslet at det vil få konsekvenser for deres bidrag til operasjonen.
Norge er ikke en del av den, men deltar i en FN-operasjon i landet.
Et nytt kalifat nær Europa?
I mai møtte NRK Norges FN-styrker som jobbet i landet. Ifølge styrkesjef Jens Bolstad har terrorgruppene vokst i det såkalte Sahel-beltet. Området strekker seg fra vest til øst i Afrika, gjennom land som Mali, Burkina Faso og Niger.
– Terroristene forflytter seg på tvers av landegrensene. Det blir da vanskelig for de internasjonale styrkene å ivareta sikkerheten til innbyggerne. Det greier heller ikke regjeringsstyrkene her i Mali, og terrorgruppene angriper lokalbefolkningen. Det skjer massakrer. Det er dypt tragisk, sa Bolstad til NRK.
Frykten i mange vestlige land er at islamistiske fundamentalister skal ta kontroll over hele det såkalte Sahel-beltet. Da kan nye radikale kalifater oppstå nær europeiske grenser.
- Les også: Ny regjering etter kupp i Mali
Forsvarsministeren: – Vi følger med
Frankrikes beslutning får foreløpig ingen betydning for fremtidige norske militærbidrag.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarer ikke på direkte spørsmål om hvorvidt det at Frankrike avslutter operasjonen vil svekke den totale forsvarsevnen til styrkene i Mali, men skriver i en e-post til NRK at de følger utviklingen i landet tett:
– Vi har en god dialog med både Frankrike og andre nære allierte og partnerland om hvordan vi best kan bidra til å løse utfordringene i Sahel-regionen.
Bakke-Jensen understreker også at Norge vil fortsette å støtte FN-operasjonen i området.
- Les også: Her drar norske soldater til verdens farligste FN-oppdrag
- Les også: FN-soldater drept i Mali: – Det gjør inntrykk på oss
Langsiktige problemer
Om Frankrike trekker seg helt ut, kan det få store konsekvenser.
– På sikt kan det føre til statskollaps i regionen, og da kan EU bare glemme avtaler med disse landene om at de skal bidra til å begrense migrasjonen, sier Morten Bøås.
NUPI-forskeren sier at det på langt nær er sikkert at Frankrike vil pakke helt sammen.
Han mener de muligens går ut med dette nå for å legge press på andre land. Både land i regionen, men også andre europeiske land som tidligere har sagt nei til å delta i Frankrikes operasjoner i Mali. Frankrike leder også operasjon «Takuba», som hjelper Malis hær til å bedre kunne takle terrortrusselen i området.
Det er i følge Reuters ventet at detaljene for nedtrappingen vil bli klare i slutten av juni.
I et radiointervju fredag 11. juni, sa landets forsvarsminister, Florence Parly, at landet fortsatt vil kjempe mot terror i området.
– Vi vil bare endre måten vi gjør det, sa hun til Franceinfo radio.